Mindre havis

De siste tiårene har det blitt mindre havis i Barentshavet og i Arktis. Iskappen på Grønland og breene på Svalbard smelter og temperaturen i permafrosten øker. Forskerne peker på en tiltagende forsuring av havet som følge av CO2-utslipp.

Arktis påvirkes også av miljøgifter. Selv om nivåene av flere miljøgifter har avtatt i Arktis, er de fortsatt urovekkende høye i isbjørn, ismåke, polarmåke, havhest og mange andre arter.

Effektene av klimaendringene er så langt mindre tydelige i Antarktis, og Antarktis er mye mindre påvirket av miljøgifter enn enn de nordlige polarområdene.

Mangel på is truer mange arter

Mangel på havis i Arktis vil true mange dyrearter. Hvis isen forsvinner vil grønlandssel og klappmys miste sine leveområder. Isbjørnen vil miste sine jaktområder. Fisk, plankton og alger, som er avhengig av iskanten, vil reduseres sterkt.

Menneskelig aktivitet påvirker polarområdene

Polarområdene påvirkes av utslipp av klimagasser og forurensende aktivitet langt unna. Samtidig øker aktiviteten lokalt. Særlig øker presset på utnytting av olje, gass, kull og biologiske ressurser. Titusenvis av turister besøker Svalbard årlig, befolkningen på øygruppen vokser og det blir mer forskningsvirksomhet. Hvis isen i Barentshavet forsvinner vil nye områder bli interessante for fiskeri, olje- og gassvirksomhet og forskning.

I Antarktis vokser fiskeriene, forskningen og turismen betydelig. Dette kan være skadelig for den sårbare naturen i Sørishavet og i tilgjengelige landområder.

Vern, regulering og mindre utslipp

For å verne naturen i polarområdene er det viktig at utslippene av klimagasser reduseres. I tillegg kan store sammenhengende områder vernes og reguleres med hensyn til turisme, mineralutnyttelse og forskning.

I Arktis kan strengere lokalt og internasjonalt lovverk være med på å stanse den negative utviklingen. Informasjon om hvordan vi kan ta vare på den sårbare naturen kan også bidra i riktig retning. I Antarktis sørger strengt internasjonalt regelverk for regulering av skadelig aktivitet.