I den nye norske rødlista fra 2010 er det ført opp 4599 arter. Av disse er 2398 klassifisert som truet og 1284 som nær truet. Tallene gjelder for fastlandsdelen av Norge med havområder og Svalbard. Fjellrev, ulv og lomvi er i gruppen kritisk truet, det vil si at de er blant de mest truede artene i Norge.

Kartet viser arter på rødlista på Kirkøy på Hvaler i Østfold. Du kan zoome i kartet og utforske nærmere, eller klikke på mer kart og funksjoner og få opp et stort kart.    

Store endringer i rødlista

Det er store endringer i den nye rødlista i forhold til den forrige fra 2006. Reelle bestandsendringer utgjør imidlertid en liten årsak til disse endringene. Den viktigste årsaken er at Artsdatabanken har innhentet betydelige mengder ny kunnskap om norske arter. Flere arter har fått endret klassifisering. Dette gjelder blant annet orkideen rød skogfrue som har endret klassifisering fra kritisk truet til sterk truet.

Arealendringer den største trusselen mot det biologiske mangfoldet, og dermed også den viktigste årsaken til at arter kommer på rødlista. I Norge trues hele 85 prosent av rødlisteartene av ulike typer arealendringer. Den største trusselen er utbygging, men også påvirkninger som for eksempel grøfting, drenering, deponering og uttak av masse truer det biologiske mangfoldet.

I kulturlandskapet har det skjedd omfattende og raske endringer, og gjengroing ødelegger levestedet for mange arter. I skogen er bildet noe annerledes. Det blir mer skog og mengden død ved øker. Død ved er viktig for svært mange arter. Skogen drives i økende grad etter standarder som skal ta vare på det biologiske mangfoldet. Likevel er tilstanden kritisk for mange arter i skogen. Grunnen er sannsynligvis at det er for lite gammel skog og død ved i den mest næringsrike skogen i lavlandet, hvor det er flest truede arter.

Seks prosent av artene på rødlista er truet på grunn av forurensninger og seks prosent på grunn av klimaendringer.

Norge har undertegnet flere internasjonale avtaler som handler om å sikre truede arter. Konvensjonen om biologisk mangfold, Bernkonvensjonen, Bonnkonvensjonen, CITES og Ramsarkonvensjonen er de viktigste av disse avtalene.

Vern og fredning av arter

Vern av områder er et viktig virkemiddel for å bevare arter. Områdevern reduserer inngrep og annen menneskelig aktivitet som kan være en trussel mot en del arter.

I dag er 70 arter fredet mot blant annet fangst eller plukking gjennom forskrift. Av disse er det flest planter, men også noen mosearter og virvelløse dyr er fredet. De fleste av de fredede artene står på rødlista. I tillegg er alle viltarter fredet og noen arter i ferskvann fredet direkte i medhold av lovverk.

Hva gjøres for å sikre truede arter?

• Rødlista bidrar med viktig kunnskap om mange arter og skal bidra til at det blir tatt hensyn til naturmiljøet i arealplanleggingen.
• For å sikre artene utgir Direktoratet for naturforvaltning (DN) handlingsplaner for truede arter. Fylkesmennene har ansvaret for å utarbeide og følge opp de fleste handlingsplanene.
• Naturmangfoldloven åpner for at regjeringen kan utgi forskrifter som skal sikre prioriterte arter og utvalgte naturtyper.

Kartlegging og overvåking

Flere prosjekter er satt i gang for å kartlegge forekomster av truede arter. Systematisk overvåking av dyrebestander har pågått i flere tiår. For eksempel blir store rovdyr, kongeørn og sjøfugl overvåket på denne måten. Flere av de truede artene det er laget handlingsplaner for blir også overvåket.

Kartlegging og overvåking bidrar til å gi myndighetene bedre kunnskap om arter. Denne kunnskapen kan brukes i forvaltningen av artene og i arealplanleggingen.