Hjortevilt er en fellesbetegnelse på mange arter i hjortedyrfamilien. I Norge har vi artene villrein, hjort, elg, rådyr og dåhjort. Bestandene av elg, hjort og rådyr har økt jevnt siden 1970-tallet frem til i dag, og har blitt en viktig utmarksressurs. Samtidig byr økte bestander på utfordringer i form av beiteskader på skog og innmark og flere påkjørsler på vei og bane. De store bestandene kan også ha følger for det biologiske mangfoldet.

Elg

Bestandene av elg har i en periode vært større enn det beiteressursene tåler i store deler av Sør-Norge. Flere steder har derfor kommunene redusert tettheten av elg. Elgen ekspanderer fortsatt i utbredelse og antall i Nord-Norge.

Hjort

Hjorten øker i utbredelse, men overvåking av bestandene tyder foreløpig på at få bestander er vesentlig større enn det beitegrunnlaget tåler. Overvåkingsprogrammet viser imidlertid at hjortens slaktevekt og kondisjon er redusert i kjerneområdene.

Hjortebestandene er tette i Vest-Norge og Trøndelag. Hjorten etablerer faste bestander i stadig nye områder, også i Sør- og Øst-Norge. Høy tetthet av hjort i noen områder gir store skader på frukttrær og annen vegetasjon på innmark.

Rådyr

Rådyrets utbredelse og bestandstetthet har klar sammenheng med klimaet, og i første rekke snøforholdene om vinteren. Forholdene om vinteren, sammen med trykket fra rovdyr som rødrev, gaupe og til dels ulv, gjør at antallet rådyr varierer i større grad enn annet hjortevilt.

Dåhjort

De få spredte viltlevende dåhjortene stammer fra rømminger fra oppdrett, og finnes nesten bare i Østfold. Myndighetene har ikke noe mål om å legge til rette for å bygge opp bestanden.

Villrein

Norge forvalter de siste livskraftige bestandene av den opprinnelige ville fjellreinen i Europa. For villrein er hovedproblemet at ulike typer inngrep og forstyrrelser gjør leveområdene stadig mindre og mer oppdelt.

De opprinnelige én til tre store sammenhengende villreinområdene er i dag delt inn i 23 mindre forvaltningsområder. Disse strekker seg fra Setesdal/Ryfylkeheiene med Knabeheiene (Hægebostad) i sør, til Forelhogna avgrenset av Gauldalen i nord.

Antall villrein (vinterbestand) er rundt 30 000, fordelt på om lag 40 000 km2 fjellvidde og høyereliggende bjørkeskog.

• Les mer om villrein

Det er flere årsaker til at bestandene av hjortevilt har økt de siste 40 årene:

• Det blir skutt færre dyr enn det som fødes inn i bestandene hvert år, og jakten har blitt lagt om slik at færre produktive hunndyr blir skutt.
• Hjorteviltbestandene (unntatt villrein) utvider sine leveområder, dels som følge av gjengroing av landskapet, dels som følge av et mildere klima.
• Omlegging av skogbruket med en overgang til hogstflater hvor det gror opp mye næringsrik mat, som geitrams, bringebær, urter, gress og lauvkratt, gir i perioder vesentlig bedre mattilgang.  

Hjortevilt er utsatt for nedbygging av arealer og oppsplitting av leveområder. Villreinen har blitt spesielt hardt rammet. For elgen er det mest kjente eksempelet effektene av utbyggingen av hovedflyplassen på Gardermoen med tilhørende vei og jernbane. Denne store utbyggingen har redusert bæreevnen for elg på Øvre Romerike betydelig.

Bestandene av elg, hjort og villrein skal stabiliseres innenfor et nivå som til en hver tid vurderes som bærekraftig, både i forhold til bestandenes kvalitet og i forhold til virksomhet i andre sektorer, blant annet skogbruk og samferdsel. Skal vi lykkes, må målene og tiltakene være lokalt forankret.

Kommuner i flere fylker har redusert hjorteviltbestandene gjennom å øke fellingskvotene. Dette har gitt mindre bestander og reduksjon av beiteskadene på innmark og skog. Samtidig har det gitt grunnlag for mer livskraftige dyr i disse bestandene.

Kommunene har ansvar for å forvalte bestandene på en slik måte at de tilpasses leveområdets bæreevne. Kommunene har både administrative og økonomiske virkemidler. Villreinnemndene, som er oppnevnt for hvert villreinområde, har ansvar for villreinbestandene.