Til sammen er 70 arter av karplanter, moser og virvelløse dyr varig fredet i Norge. Sommerfuglarten lakrismjeltblåvinge var den siste arten som ble lagt til listen da den ble fredet 18. juni 2010. I tillegg har billearten eremitt vært midlertidig fredet siden august 2008.

De fleste av de fredete artene i Norge er også fredet i hele Europa etter Bernkonvensjonen. Fredningen gjelder mot innsamling og ødeleggelse. En rekke andre dyrearter er også fredet, eller deres fangst er regulert, etter viltloven og lakse- og innlandsfiskloven.

Utviklingen fra 1800-tallets Norge med spredt bosetting til vårt moderne industrisamfunn har medført en rekke endringer i naturen.

Byene har vokst i folketall og utstrekning. Moderne driftsmetoder i land- og skogbruk har endret både kulturlandskap og mer urørt natur. Disse forandringene har gjort at en rekke biotoper er i ferd med å forsvinne, mens andre menneskeskapte biotoper kommer i stedet. På denne måten skjer det også endringer i artenes naturlige voksesteder, og deres mulighet for å overleve.

I 1910 kom den første loven om naturfredning. Loven ble første gang brukt i 1911 da det ble innført plantelivsfredning av 52 arter på Dovre. Plantelivsfredningen ble innført for å stanse den storstilte innsamlingen av sjeldne arter som foregikk på Dovre rundt århundreskiftet.

I dag gjelder det såkalte "speilvendingsprinsippet" i viltloven. Det fastsetter at alt vilt, herunder dets egg, reir og bo, er fredet med mindre annet følger av lov eller vedtak med hjemmel i lov. Viltloven gir altså et generelt artsvern der alle viltlevende landpattedyr, fugler, krypdyr og amfibier i utgangspunktet regnes som fredete arter, dersom annet ikke er særskilt fastsatt med hjemmel i denne loven. Det er for eksempel vedtatt tillatelse til jakt innen fastsatte tidsrom.

En del truede og sårbare arter og deres miljø har fått et strengt vern innenfor områder vernet etter naturmangfoldloven, og flere vil bli vernet i forbindelse med opprettelse av nye verneområder.

Viktig å bevare miljøet der artene lever

For å bevare artene er det ikke nok å frede dem mot plukking og innsamling. Det aller viktigste vil være å bevare miljøet der de lever. Derfor må det tas spesielle hensyn ved bruk av artenes leveområder. Når områder tas i bruk, eller planlegges tatt i bruk, gjøres det mye for å bruke  kunnskap som er skaffet tilveie om blant annet om viktige biotoper i skog og  biologisk mangfold i kommunene. 

I november 2007 åpnet Artsdatabanken Artskart. Her kan du se alle artsfunn som er lagret i museer og hos andre fagmiljøer gjennom flere hundre år stedfestet på kart. Artskart kan brukes for ta hensyn til de truede og fredete artene ved arealpanlegging, og også for å kunne vurdere om grensene for verneområdene er relevante i forhold til de truede artene.

20. mai 2011 ble de åtte første prioriterte artene vedtatt i Statsråd med hjemmel i naturmangfoldloven. Vedtaket innebærer at artene skal forvaltes etter en egen forskrift (bestemmelse) som er tilpasset hver art, og erstatter de tidligere fredningsbestemmelsene i naturvernloven. For flere av artene vil dette innebære en styrket forvaltning av artenes leveområder.