Høye nivåer av ozon nær bakken kan føre til skader på helse, vegetasjon og materialer. Ozon dannes når flyktige organiske forbindelser (NMVOC) reagerer med nitrogenoksider (NOx) under påvirkning av sollys.
Viktige utslippskilder
Utvinning og ilandføring av olje og gass er den største kilden til utslipp av NMVOC i Norge. Lasting og lagring av råolje i Nordsjøen er den største enkeltkilden, og sto for over 22 prosent av utslippene i 2010.
Andre store kilder er transport (inkludert småbåter og motorredskaper) og bruk av løsemidler. I 2010 bidro transport med ca. 22 prosent og bruk av løsemidler med nærmere 30 prosent av utslippene. Resten av utslippene kom fra andre kilder som industri, husholdninger og bensindistribusjon.

Utslippstrender for NMVOC
På grunn av økt aktivitet i oljeproduksjonen økte de norske utslippene av NMVOC med ca. 34 prosent fra 1990 til 2001. I 2001 var utslippet 390 000 tonn. Deretter har utslippene gått sterkt ned. I 2010 øklte utslipene med en prosent til 141 000 tonn, i følge tall fra Statistisk sentralbyrå.
Forbedringer ved lasting av råolje, i form av gjenvinning av oljedamp, er den viktigste årsaken til reduksjonen. Det har også vært en nedgang i utslippene fra veitransporten.
Trenden med nedgang i produksjon av olje vil bidra til lavere utslipp, men i hvilken grad utslippene vil gå ned i årene framover vil avhenge av den økonomiske utviklingen.
Forpliktelsen i Gøteborg-protokollen
I følge Gøteborg-protokollen skulle Norge maksimalt slippe ut 195 000 tonn NMVOC i 2010. Dette betyr en utslippsreduksjon på 33 prosent målt i forhold til utslippsnivået i 1990. Norge nådde dette målet i 2006. Etter 2006 har utslippene blitt redusert med ytterligere 50 000 tonn.
Gøteborgprotokollen revideres og det kan komme nye og strengere utslippsforpliktelser. Dette kan i så fall utløse behov for nye tiltak.