Svevestøv kan gi luftveissykdommer og hjerte- og karsykdommer

Eksponering for svevestøv kan gi økt forekomst av bihulebetennelse, hoste, bronkitt og sykehusinnleggelser og kan medføre for tidlig død på grunn av luftveissykdommer eller hjerte- og karsykdommer. Utsatte grupper som eldre, syke mennesker og småbarn med luftveissykdommer, er mest berørt.

Svevestøv kan også spille en rolle i forbindelse med allergiske reaksjoner. Det er blant annet vist at partikler fra dieseleksos kan forsterke allergireaksjoner framkalt av pollen.

Virkninger av fint og grovt svevestøv

Flere undersøkelser viser at fint svevestøv (PM2,5) kan ha større helsemessige virkninger enn grovt svevestøv (mellom PM2,5 og PM10), men usikkerheten er fortsatt stor. Folkehelseinstituttet har studert svevestøv som har blitt samlet inn i Oslo og andre europeiske byer. Resultatene fra undersøkelsen viste at grovt svevestøv (PM10) ga minst like store helseeffekter som fint svevestøv (PM2,5).

Utenlandske undersøkelser av svevestøv og helseeffekter

The Health Effects Institute i USA har nylig undersøkt sammenhengen mellom luftforurensning og helseeffekter basert på data fra tidligerere studier fra 126 byer i Europa, USA og Canada. Rapporten konkluderer med at PM10 og ozon fører til økt dødelighet. Denne sammenhengen er godt dokumentert, også når det er korrigert for andre faktorer som er svært ulike i de 126 byene, slik som arbeidsledighet og befolkningens aldersfordeling.

Kartene under viser forventet forkortet levetid som følge av utslipp av svevestøv med diameter under 2,5 μm (PM2,5) i Europa. Befolkningen i de sentrale delene av Europa var mest utsatt i 2000. Fram mot 2020 forventes en forbedring i situasjonen. Dette skyldes at det er satt i verk en rekke virkemidler og tiltak for å forbedre den lokale luftkvaliteten.

Nitrogendoksid (NO2) kan gi luftveissykdommer

De alvorligste effektene av eksponering for NO2 er nedsatt lungefunksjon og økt mottakelighet for luftveisinfeksjoner. Økte konsentrasjoner eller forlenget tidsrom for eksponering av NO2 øker forekomsten av både akutte og kroniske luftveissykdommer. De mest følsomme gruppene er astmatikere og barn. NO2-eksponering kan også gi øyeirritasjoner.

I tillegg til å gi helseeffekter kan NO2 også bidra til regionale forsuringsproblemer og til overgjødsling.

Svoveldioksid (SO2) kan gi lungeskader

SO2 kan medføre nedsatt lungefunksjon hos astmatikere og økt luftveismotstand både hos friske og astmatikere. SO2 øker også forekomsten av hoste og slimproduksjon. Det er sammenheng mellom økt dødelighet i befolkningsgrupper og forhøyede SO2 nivåer i kombinasjon med andre effekter. SO2 i kombinasjon med for eksempel svevestøv øker helseeffektene siden SO2 kan nå ned i de nedre luftveiene.

Utslipp av SO2 gir i tillegg miljøskader som korrosjon og forsuring, også når konsentrasjonene er lavere enn grensen for helseskade.

Ozon kan føre til en rekke typer lungelidelser

Ozon er en reaktiv gass som tas opp ved innånding. Den kan reagere med en rekke forskjellige biologiske komponenter, og dermed forårsake skader i alle deler av luftveiene. Ozon kan føre til en rekke typer lungelidelser, som redusert lungefunksjon, betennelsesreaksjoner i luftveiene, og luftveissymptomer som hoste, brystsmerter, økt slimproduksjon og forverret astma. Ozon kan også føre til økt dødelighet.

Det er svært store individuelle forskjeller i følsomheten for effekter av ozon. Årsaken til dette er ikke helt klarlagt, siden faktorer som fysisk aktivitet, eksisterende sykdom (som astma), alder, røyking og luftforurensning bare delvis kan forklare disse forskjellene.

Benzen (C6H6) er kreftfremkallende

Benzen er giftig og kreftframkallende og lagres i kroppens fettvev. Benzen kan også redusere antall blodceller og blodplater. Det er påvist sammenheng mellom benzen-eksponering og forekomst av blodkreft (leukemi) og benmargskreft. Eksponering over lang tid øker risikoen for helseskade.

PAH kan gi kreft

Undersøkelser har vist at det er sammenheng mellom yrkesmessig eksponering for PAH via hud og lunger, og kreft. PAH-forbindelser kan omdannes til reaktive molekyler som kan påvirke arvestoffet. Antallet PAH-forbindelser er stort. Risikovurderinger av PAH har ofte vært knyttet til et mindre antall forbindelser særlig de som er ansett som kreftfremkallende, som for eksempel benzo(a)pyren.

Karbonmonoksid (CO) reduserer oksygentransporten

CO påvirker menneskers helse ved å redusere blodets evne til å transportere oksygen. CO kan gi hodepine, kvalme og svimmelhet, og vil særlig kunne påvirke fostre og folk med hjertesykdommer. Det er også vist sammenheng mellom CO-nivåer og innleggelse på sykehus for hjerte- og karlidelser.

CO omdannes etter hvert til CO2 og bidrar til dannelse av ozon. Indirekte bidrar dette til den globale oppvarming, og til ozoneffekter på vegetasjon og på materialer.

Bly kan påvirke hjerne, nerver, nyrer og blod

Uorganisk bly kan påvirke dannelsen av hemoglobin, de røde blodlegemers levetid, nervesystemet, nyrene og reproduksjonen. Bly kan også skade hjerte- og karsystemet, utviklingen av nervesystemet hos foster. I flere studier er det vist en sammenheng mellom blynivå og redusert intelligens hos barn.