Svevestøv og NO2 bidrar mest til lokal luftforurensning, og de aller fleste byene i Norge var langt fra å nå de nasjonale målsetningene for disse stoffene i 2010.

Her ser du luftkvaliteten akkurat nå

Overskridelser av nasjonale mål og f-forskriftens grenseverdier

Vi har nasjonale mål for konsentrasjonsnivåer av svevestøv og NO2. Disse overskrides i flere byer.

Vi har også juridisk bindende grenseverdier i forurensningsforskriften. For NO2 brytes grenseverdiene i de største byene. Svevestøvnivåene har hatt en nedadgående trend, men grenseverdien ble overskredet både i Trondheim og Bergen i 2010.

Helserisikoen knyttet til lokal luftforurensning avhenger av hvor høy konsentrasjonen av de forurensede stoffene er, og hvor lenge vi blir utsatt for dem. Det er i all hovedsak astmatikere og personer med luftveislidelser eller hjerte- og karsykdommer som opplever helseeffekter fra luftforurensning i Norge. Dessuten er barn og unge, gravide og eldre spesielt følsomme.

På grunn av begrenset kunnskap om sammenhenger mellom eksponering og sykdom/død og mangel på data om faktisk eksponering i Norge, er det vanskelig å beregne omfanget av helseeffektene.

Størst helserisiko knyttet til svevestøv og NO2

Det er særlig svevestøv som gir størst risiko for helseskader. NO2 bidrar også, hovedsakelig i de største byene. Disse stoffene gir økt forekomst av ulike typer luftveislidelser. Svevestøv kan også medføre hjerte- og karsykdommer og økt dødelighet.

Svevestøv består av partikler som er så små at de kan pustes inn. De største av disse partiklene avsettes i de øvre luftveiene. Mindre partikler, med diameter under 10 μm (PM10), kan følge med luften vi puster helt ned i lungene.

Helseeffekter fra andre stoffer

Også andre stoffer kan gi helseskader. SO2 kan føre til lungelidelser både hos friske og hos astmatikere. Benzen og andre aromater, som for eksempel PAH, kan være kreftfremkallende. CO reduserer blodets evne til å transportere oksygen og kan medføre hodepine, kvalme og problemer hos hjertepasienter.

Lokal luftforurensning kan gi effekter på økosystemer og vegetasjon

Lokal luftforurensning kan gi skadelige effekter på økosystemer og vegetasjon. Både NO2 og SO2 bidrar til forsuring og overgjødsling av vann og vassdrag. CO og NO2 bidrar også til dannelsen av bakkenær ozon, og dermed ozoneffekter på vegetasjon og materialer. SO2 medfører dessuten korrosjon og nedbryting av materialer i bygninger og kulturminner.

Veitrafikk, boligoppvarming, langtransportert forurensning og industri er kilder til lokal luftforurensning. De viktigste faktorene som påvirker utslippene fra disse kildene er:

• økonomisk vekst gir økt trafikkvolum
• lokalisering av bedrifter og boliger påvirker transportbehovet
• veibygging påvirker transportmengden
• bilhold øker mobiliteten
• boligstørrelse påvirker oppvarmingsbehovet
• tilgjengelig teknologi påvirker utslipp gjennom rensing og redusert forbruk

Vekst i den nasjonale økonomien, økende internasjonal handel, endringer i arealbruksmønsteret og økt privat forbruk medfører økt transportbehov. Økt trafikkvekst reduserer effekten av strengere utslippskrav og teknologiforbedringer i bilparken.

Veitrafikk er den største kilden til lokal luftforurensning. Både utslipp av eksos og asfaltslitasje fra piggdekkbruk bidrar til utslipp av svevestøv. Vedfyring er også en viktig utslippskilde.

Utslipp fra veitrafikk

Andelen av bidraget fra eksos og oppvirvlingen av asfaltsstøv varierer med tid og sted. Vinterstid utgjør bidraget fra oppvirvling av asfaltstøv hovedandelen av konsentrasjonsnivået av svevestøv.

Eksos fra biltrafikk er det klart viktigste bidraget til konsentrasjonsnivåene av NOx. Dieselbiler har høyere utslipp av både NOx og partikler enn bensinbiler. Strengere europeiske utslippskrav både til bensin- og dieselbiler har ført til en nedgang i NOx-konsentrasjonene. Andelen NO2 av NOx-utslippene har imidlertid økt.

Vedfyring, industri og langtransporterte forurensninger

Vedfyring fører til betydelige utslipp av svevestøv og PAH, spesielt på kalde dager om vinteren når det fyres mye. Andre viktige kilder til lokal luftforurensning er utslipp fra industri og langtransportert forurensning fra andre europeiske land.

Vi har nasjonale mål for konsentrasjoner av ulike forurensende stoffer i utendørsluft. I tillegg har vi juridisk bindende grenseverdier. Disse er beskrevet i kapittel 7 i forurensningsforskriften. Det er kommunen som er forurensningsmyndighet for lokal luftkvalitet.

Tiltak for å redusere utslipp fra veitrafikk og kjøretøy

• Trafikkreduserende tiltak er mest effektive når flere brukes samtidig, for eksempel kombinasjoner av veiprising, parkeringsrestriksjoner og kollektivtransport. Andre virkemidler kan være aktiv bruk av plan- og bygningsloven knyttet til lokalisering av virksomheter og boliger for å redusere totalt transportbehov, og få til en overgang til miljøvennlige transportformer.


• Tekniske tiltak kan brukes for å redusere eksosutslippene fra kjøretøyene. De europeiske utslippskravene til nye kjøretøy skjerpes stadig samtidig med at kvaliteten på bensin og diesel forbedres. Fra 1. januar 2005 ble det innført krav om at drivstoff til personbiler og tunge kjøretøy skal være svovelfritt. Bruk av piggdekk kan reduseres blant annet gjennom lokale forskrifter om piggdekkgebyr. Utslipp fra veitrafikken kan også reduseres gjennom økt bruk av lavutslippskjøretøy, som elbiler og plug-in hybridbiler.

Tiltak for å redusere utslipp fra vedovner

Fra 1. juli 1998 ble det innført krav til utslipp av svevestøv fra nye vedovner som selges. For å redusere andelen eldre, forurensende ovner kan kommunene innføre panteordninger for å stimulere til at gamle over byttes ut med nye ovner med lave utslipp.

Dette er forsøkt for eksempel i Oslo og Bergen. Andre aktuelle tiltak er installering av renseenheter på pipa eller montering av en etterbrenner i eldre forurensende ovner.

Tiltak for å redusere langtransportert forurensning

Langtransportert forurensning reduseres gjennom internasjonale avtaleverk og EU-direktiver. Eksempler på dette er Gøteborg-protokollen og EU-direktivet som skal begrense utslipp fra større forbrenningsanlegg. I tillegg setter "Tak-direktivet" øvre grenser for utslipp av ulike stoffer

Hvor langt kommer vi med dagens tiltak og virkemidler?

Kommunene har satt i verk en rekke tiltak for å bedre den lokale luftkvaliteten. Eksempler på slike tiltak er restriksjoner på bruk av piggdekk, hastighetsreduksjoner og vedlikehold av veier. Fra 2011 har kommunene også mulighet til å innføre høyere avgifter i rushtiden, såkalt køprising. 

Det er viktig at nasjonale myndigheter legger til rette for at kommunene kan videreføre og intensivere dette arbeidet, samt gi kommunene nye virkemidler. For å oppnå gode resultater er det viktig med en helhetlig virkemiddelbruk, og et godt samarbeid både lokalt, regionalt og sentralt.

Med dagens tiltak og virkemidler vil det være vanskelig å nå flere av de nasjonale målene og forskriftsfestede kravene til luftkvalitet.