Mange av kystens kulturminner og kulturmiljøer er truet av sterk slitasje og forfall. Dette gjelder kulturarv i fraflyttingsområder, og spesielt i miljøer som representerer hverdagsliv og virksomheter slik som fiskerhavner, fiskevær, husmannsplasser, skipsbyggerier, naustmiljøer og kai- og slippanlegg. I andre deler av landet er kystens kulturarv godt ivaretatt.

En rekke miljøer langs kysten har lenge stått i fare for å forringes eller forsvinne helt. På Østlandet og Sørlandet er kystområdene utsatt for utbyggingspress.

En ekspansiv feriekultur har overtatt for den tidligere øyboerens nøkterne og enkle bo- og levemåte. Noen steder forandrer kystlandskapet totalt karakter ved utbygging og fortetting.

På Vestlandet og spesielt i Nord-Norge er problemstillingen først og fremst fraflytting og hurtig forfall i det barske klimaet. Viktige endringer av økologisk, teknisk, økonomisk og politisk karakter har styrt denne utviklingen. Ute av bruk vil de mest utsatte miljøene fort gå tapt, og mange verdifulle anlegg har forsvunnet de siste tiårene.

Kulturminneforvaltningen samarbeider med et bredt spekter av sektormyndigheter, regionale og lokale myndigheter og frivillige organisasjoner for å bevare og verne kystens kulturarv.

Prosjektet "Den verdifulle kystkulturen i Nordland" tar utgangspunkt i kulturarven i utviklingen av lokalsamfunn og næring. Kunnskap og erfaring fra dette arbeidet skal igjen komme andre kystregioner til gode, både i Nordland og i resten av landet. Sogn og Fjordane samarbeider med Fiskeridepartementet om kystens kulturarv som ressurs.

Det årlige kystkulturseminaret som arrangeres i fellesskap av Riksantikvaren, Kystverket, Fiskeridirektoratet og ABM-utvikling (Statens senter for arkiv, bibliotek og museum), er en arena for samarbeid om kystkultur. 

Fredete kystkulturminner

Den første fredningen av kystens kulturminner skjedde allerede på 20-tallet med det gamle handelsstedet Rugsund i Bremanger i Sogn og Fjordane. Flere fredninger skulle komme siden, og flere fartøy, fyr og tåkeklokker er i dag fredet. I tidlige tider var kyststedene nært knyttet til fiske, båtbygging, handel og næring. Gamle sjøboder og kaianlegg som nå er i satt i stand, vitner om dette. 

Identitetsbygging og næringsutvikling

I dag har byer og steder langs kysten potensial for ny næring hvor kulturminneverdiene står sentralt. Risør har gjennom å bevare Den hvite by ved Skagerrak, lykkes i å kombinere identitetsbygging og næringsutvikling. Byen skapte seg en profil som kunst-, kultur- og trehusby, noe som ligger til grunn for de fleste utviklingstiltak i byen.

Kulturminner og kulturmiljøer kan være ressurser i utviklingen av lokalsamfunn. Miljøverndepartementet og Riksantikvaren gjennomførte i perioden 2006-2010 Verdiskapingsprogrammet på kulturminneområdet. Det ble valgt ut elleve pilotprosjekter innenfor programmet, sju av disse har fokus på kystkultur.

• Les mer på Verdiskapingsprogrammets nettsider