Beregninger viser at framtidens klima vil gi mildere vær og mer nedbør. Det er spesielt vintrene som blir varmere framover, og det blir mindre snø over det meste av landet. I fjellet vil imidlertid økte nedbørsmengder kunne føre til mer snø, spesielt i de høyeste områdene. Intens nedbør ventes å forekomme oftere, men somrene på Østlandet kan bli tørrere. Det er knyttet noe usikkerhet til beregningene.
Rapporten Klima i Norge 2100
Rapporten Klima i Norge 2100 ble skrevet på oppdrag fra klimatilpasningsutvalget, et offentlig utvalg som ble oppnevnt av regjeringen i desember 2008. Formålet med rapporten er å gi utvalget et felles klimavitenskaplig grunnlag for sine vurderinger av sårbarhet og behov for tilpasning.
Rapporten baserer seg på resultatene fra FNs klimapanel i 2007, men bygger også på ny forskning. Forskningen har, både ved hjelp av observasjoner og klimamodeller, funnet vitenskapelig belegg for at det har skjedd en menneskeskapt påvirkning av klimaet. Den globale temperaturen har økt, og stiger stadig raskere. Modellberegninger viser at oppvarmingen vil fortsette gjennom det 21. århundret.
Rapporten omfatter atmosfæreklima, havklima inkludert sjøis, samt hydrologiske forhold inkludert flom og permafrost. Skredforhold er også omtalt i rapporten. I beskrivelsen av klimaet i fremover blir tre tidsperioder behandlet i rapporten: De nærmeste 10-20 årene, en periode fram mot midten og en fram mot slutten av det 21. århundre.
Usikkerhet
Usikkerheten rundt hvor store klimaendringene blir avhenger av flere faktorer, som hvordan de naturlige klimavariasjonene vil slå ut, hvor store de menneskeskapte utslippene blir, og hvor følsomt klimasystemet er.
Modellene som er brukt til framskrive framtidig klima er basert på veletablerte naturlover og forenklede beskrivelser av for eksempel varmestråling, skydekke, havis, fuktighet i jordsmonnet og utbredelse av snø.
Det vil alltid være usikkerhet knyttet til klimamodellene. Dette skyldes både at forskerne må gjøre forenklinger i modellene på grunn av begrenset regnemaskinkapasitet, og mangelfull kunnskap. I tillegg skyldes det usikkerhet knyttet til hvordan samfunns- og teknologiutviklingen vil påvirke framtidig utslipp av klimagasser og partikler. Lokalt er usikkerhet mye større enn globalt.
Usikkerheten dreier seg ikke om hvorvidt menneskelig aktivitet påvirker klimaet, men om hvor stor påvirkningen er.