Klimaendringene vil på lang sikt kunne føre til økte skader på kulturminner og kulturmiljøer og at flere kulturminner går tapt. Det finnes imidlertid gode muligheter for å forebygge klimarelaterte skader på kulturminner.

Kulturhistoriske bygninger

Kulturhistoriske byggverk vil utsettes for økt nedbrytning i et varmere og fuktigere klima. I tillegg til endringene som foregår over lang tid, vil klimaendringene føre til flere ekstremværhendelser som kan gi akutte skader på byggverk av kulturhistorisk verdi. Stigende havnivå og høyere stormflomål vil kunne føre til skader på bygningsarv ved kysten.

• Les mer om klimaendringer og kulturhistoriske bygninger

Arkeologiske kulturminner

Bevaringsforholdene for arkeologisk kulturminner vil også kunne påvirkes av klimaendringer. Det er imidlertid store usikkerheter knyttet til hvilke effekter som kan forventes, og hvor betydelige de vil bli. Arkeologiske kulturminner i  luft, i jord, i is og snø eller i vann – vil dessuten påvirkes forskjellig.

• Les mer om klimaendringer og arkelogiske kulturminner

Kulturmiljøer og landskap

Et varmere klima vil kunne bidra til endringer av kulturmiljøer og landskap. Mange kulturlandskap gror igjen fordi det ikke beites og høstes der lenger, og klimaendringene vil kunne forsterke gjengroingen. Kulturmiljøer i byer og tettsteder har på sin side en del karakteristiske trekk som kan gjøre dem spesielt sårbare ved en økning av ekstreme nedbørsmengder.

• Les mer om klimaendringer og kulturmiljøer

Kartlegging av de kulturminnene som er mest utsatt for klimaendringer og en langsiktig overvåkning av utvalgte kulturminner og kulturmiljøer vil være aktuelle tiltak for å få oversikt over de endringene som skjer.

Istandsetting, ettersyn og vedlikehold

Kulturhistoriske bygninger som er i god stand vil generelt sett kunne tåle en økning i nedbør og temperatur. Det vil imidlertid bli enda viktigere at dreneringen av vann vekk fra bygningen fungerer godt og har stor nok kapasitet. Det er fremfor alt dårlig vedlikeholdte bygninger som vil få skader i et varmere, fuktigere og mer stormfullt klima. Istandsetting av kulturhistoriske bygninger, og hyppigere ettersyn og vedlikehold, vil derfor være viktige forebyggende tiltak.

Skjøtsel av vegetasjonen

En lengre vekstsesong vil medvirke til at ruiner, bergkunst og andre arkeologiske kulturminner raskere gror igjen. Trær og planter som vokser på og rundt kulturminner bidrar til å ødelegge stein og murer, og trær som velter i storm kan også skade nærliggende kulturminner. Skjøtsel av vegetasjonen er derfor et viktig tiltak for å forebygge skader på arkeologiske kulturminner.

Sikring av utvalgte kulturminner i sjøkanten

Det kan bli aktuelt med ulike typer kystsikring for å verne utvalgte kulturminner i sjøkanten som utsettes for havnivåstigning og kysterosjon.

Samfunnets klimatiltak vil påvirke kulturminnene

Energisparing er et sentralt klimatiltak som medfører store utfordringer for bevaringsverdige bygninger. En viss varmelekkasje og naturlig ventilering har spart mange eldre trehus for råteskader, og gamle murbygninger har unnsluppet frostskader på teglsteinen.

Den opprinnelig bruken av diffusjonsåpne materialer, malingstyper og kalkpuss har latt fukt slippe ut fra bygningskroppen. Tetting og etterisolering av gamle hus uten tilstrekkelig fagkunnskap kan lage skader som tidligere har vært unngått. Tiltakene kan også medføre så store fasadeendringer at verneverdien i høy grad går tapt, for eksempel ved utskifting av originale vinduer.

Det finnes imidlertid en rekke skånsomme energisparingstiltak som kan anbefales for verneverdige bygninger. Slike tiltak er beskrevet i veilederen Fiin gammel aargang, som ble utgitt av SINTEF i 2004 med støtte av blant andre ENOVA og Riksantikvaren.