De senere årene har middeltemperaturen i Norge stort sett vært høyere enn normalen. Unntaket var 2010, som var et av de kaldeste årene siden år 1900. Temperaturen har vært høyest i 1934, 1990, 2006 og 2011 med 1,8 °C over normalen.

I Arktis er avvikene fra normalen større enn i resten av landet. Årstemperaturen for Svalbard lufthavn var 2,3°C over normalen i 2003 og 2004, mens verdien for 2005 lå 3,6°C over normalen. Årstemperaturen i 2006 var hele 5°C over normalen. Dette er den høyeste registrerte verdien på Svalbard. I 2009 var temperaturen 2,9°C over normalen.

Høyere temperaturer har ført til mindre snø og is. Havisens utbredelse om sommeren i Arktis har minket med rundt 34 prosent siden 1979.

Det er allerede observert flere endringer i norsk natur som skyldes klimaendringer, og det forventes store endringer i naturtyper og artssammensetning. Også mulighetene for å drive tradisjonelt friluftsliv vil bli endret.

• Les mer om klimaendringer og konsekvenser for norsk natur

Effekter av klimaendringer på naturen i Norge kan ikke betraktes isolert fra andre faktorer, men må sees i sammenheng med disse. Klimaendringene kommer i tillegg til forringelse av leveområder, spredning av fremmede arter, forurensninger og overbeskatning. I noen tilfeller kan klimaendringer forsterke negative konsekvenser av de andre påvirkningene.

Det norske samfunnet har gjennomgått store endringer de siste hundre årene. Inntektene fra olje- og gassvirksomheten har gitt betydelige bidrag til økningen i levestandarden de siste 30 - 40 årene og er hovedårsaken til at Norge er i en gunstig økonomisk stilling. Norge har blitt et av verdens fremste velferdssamfunn, og inntekts- og forbruksnivået er radikalt endret.

Samtidig har olje- og gassproduksjonen vært den viktigste grunnen til økningen av de norske utslippene av karbondioksid (CO2) siden 1990.

I Norge er CO2-utslipp fra olje- og gassvirksomhet, transport og industri de største kildene til klimagassutslipp. Jordbruk, sjøfart og fiske, samt boligoppvarming og avfallsdeponering bidrar også til utslipp av klimagasser.

De totale klimagassutslippene økte med nærmere 6 prosent fra 1990 til 2011. Utslippene fra olje- og gassvirksomhet økte med 73 prosent, og utslippene fra veitrafikken økte med nesten 30 prosent. Derimot gikk utslippene fra industrien ned med nesten 38 prosent. Utslippene fra jordbruk og avfallsfyllinger har også gått ned.

• Utforsk flere data om utslipp av klimagasser

Det er en nær sammenheng mellom den økonomiske utviklingen, energibruk og livsstil, og utslipp av klimagasser. Kostnadene ved å redusere klimagassutslippene kan variere betydelig fra sektor til sektor. Virkemidlene er derfor i stor grad et kompromiss mellom klimahensyn og økonomiske interesser.

90 prosent av utslippene omfattet av virkemidler

CO2-avgiften som ble innført i 1991 er Norges hovedvirkemiddel i klimapolitikken. I tillegg ble kvotesystemet for deler av industrien og offshoresektoren innført i 2005 og vil bli utvidet fra 2013. Fra 2012 er også luftfarten omfattet av kvotesystemet. Dette gjør at ca. 90 prosent av de norske klimagassutslippene omfattes av virkemidler som tar sikte på å begrense utslippene.

Jordbruket og fiskeflåten omfattes ikke av virkemidler

Det er bare utslippene fra jordbruket, som utgjør rundt åtte prosent av de nasjonale utslippene, og fiskeflåten med to prosent av utslippene som ikke omfattes av noen form for virkemidler.

Tilpasning til et klima i endring

I tillegg til å arbeide for å redusere klimagassutslippene må vi forberede oss på et klima i endring framover. Klimatilpasning handler om å gjøre valg som reduserer klimaendringenes negative konsekvenser og utnytter de positive. Norge har generelt et godt utgangspunkt for å tilpasse seg klimaendringer.