Det biologiske mangfoldet svekkes
I følge FNs klimapanel vil sammensetningen og den geografiske fordelingen av mange naturlige økosystemer endres som følge av klimaendringer.
Det er sannsynlig at omtrent 20 – 30 prosent av dyre- og planteartene som er undersøkt så langt er i økt fare for utrydding hvis den globale gjennomsnittstemperaturen stiger med mer enn 1,5 – 2,5 ºC.
Dette vil igjen få konsekvenser for det økosystemene tilfører oss, for eksempel i form av medisiner, matvarer og vann. Mulighetene for rekreasjon og turisme vil også bli påvirket. Det er allerede observert slike endringer i enkelte økosystemer i løpet av de siste tiårene.
Klimapanelet understreker at klimaendringene vil komme som en tilleggsbelastning, som vil ramme hardest de økosystemer, næringer og folkegrupper som allerede i dag er mest utsatt for overutnyttelse av ressursene. Artsrike økosystemer i faresonen inkluderer blant annet regnskoger og korallrev.
Konsekvenser i Arktis
Andre alvorlige klimaeffekter som forventes i våre nærområder er nedsmelting av Arktis. Dersom nåværende trend fortsetter, vil flerårsisen i Arktis være borte i løpet av dette århundret. En slik utvikling vil ha dramatiske følger, spesielt for det biologiske mangfoldet i området.
Klimapanelet regner Arktis som en region som er særlig utsatt for klimaendringer, og skriver i rapporten fra 2007 at klimaendringer i polare områder forventes å være blant de raskeste og mest vesentlige i verden. De vil ha alvorlige fysiske, økologiske, sosiologiske og økonomiske konsekvenser. For eksempel vil endringene true utbredelse av dyrearter som isbjørn, hvalross og sel.
En omfattende analyse av klimaendringer i Arktis og deres konsekvenser ble første gang lagt fram i 2004 i ACIA-rapporten (Arctic Climate Impact Assessement). Hundrevis av forskere fra mange land arbeidet med denne analysen. Norske myndigheter har arbeidet med en egen norsk oppfølging, NorACIA (Norwegian Arctic Climate Impact Assessment) og ga ut en ny rapport i 2010.
Nye vilkår for verdens skoger
Verdens skoger er sårbare for endringer i temperatur, nedbør og ekstreme værhendelser. Blant eksemplene på store endringer er den forventede overgang fra tropisk regnskog til savanner i det østlige Amazonas og deler av Mexico fra midten av dette århundret, på grunn av mindre nedbør og høyerer temperaturer.
En generell tendens på midlere og høyere breddegrader vil være en forskyving av tilvekst, skogstyper og arter fra lavere til høyere breddegrader og til større høyder.
Et varmere og tørrere klima vil også medføre flere tilfeller av skogbranner og flere skadeinsekter. Dette vil igjen påvirke skogenes utbredelse og karbonopptak.
Fra karbonopptak til utslippskilde
Det anses som sannsynlig at netto karbonopptak i vegetasjon og jordsmonn verden over vil begynne å synke fra midten av dette århundret. Dette vil bidra til mer CO2 i atmosfæren og dermed forsterke den globale oppvarmingen.
Tap av naturtyper
Naturtyper som alpine høyfjellsområder og polarområder står i fare for å forsvinne når klimaet endres. Opprinnelige arter kan bli fortrengt av arter som er tilpasset et varmere klima. Små isolerte områder med spesiell artssammensetning er særlig utsatt.