Endringer i havstrømmer

De store globale havstrømmene holdes i gang av krefter knyttet til temperatur og klima. En klimaendring vil kunne endre havstrømmenes styrke, eller endre dem helt på lengre sikt. Dette vil kunne gi store endringer i regionale klimaforhold.

De fleste av klimapanelets modeller konkluderer med at den økte drivhuseffekten vil svekke omveltningen i Atlanterhavet, inkludert Golfstrømmen og forlengelsen til Norge. Dette vil redusere varmetilførselen fra sør til nord i Atlanterhavet, men på tross av dette vil temperaturene øke også i Norge på grunn av den globale oppvarmingen. Det er svært lite sannsynlig at Golfstrømmen vil kollapse i løpet av dette århundret.

Smelting av isbreer

Mesteparten av jordas ismasser finnes på Grønland og i Antarktis, og en fullstendig nedsmelting isen på Grønland vil kunne resultere i at havet stiger opptil 7 meter. Dette er imidlertid langsomme prosesser. Det vil ta flere tusen år før ismassene smelter helt.

• Se kart og grafer over ismassene på Grønland og Antarktis hos NASA 

Enkelte av de norske isbreene har økt i volum, i motsetning til breene i de fleste andre europeiske land. Dette gjelder kystnære breer og skyldes at økt nedbør spesielt om vinteren har ført til mer snø. De siste par årene har vi imidlertid også sett at flere av de norske isbreene smelter.

Det har vært uttrykt bekymring for at de enorme ismassene som ligger på havbunnen rundt Sydpolen vil kunne løsne. Dette alene ville kunne gitt en betydelig havnivåstigning. Vi har fortsatt lite kunnskap om prosessene omkring dette, men de fleste forskere mener det er usannsynlig at noe slikt vil kunne skje i løpet av det 21. århundret.

Akselerert oppvarming

En moderat temperaturstigning kan sette i gang prosesser som bidrar til å forsterke oppvarmingen. Dette kan føre til en temperaturøkning som er mye større enn den vi i utgangspunktet kunne forventet. Eksempler på slike prosesser:

• Frigivelse av klimagasser som i dag er bundet i jordsmonnet. For eksempel kan opptining av permafrostområder føre til at store mengder metan frigis til atmosfæren. En slik opptining er allerede registrert.
• Reduksjon i snødekke på grunn av klimaendringer kan føre til akselerert temperaturøkning. Dette skyldes at en mindre mengde solstråling vil bli reflektert tilbake til verdensrommet.
• En reduksjon av havisen i Arktis vil også føre til at mer av solstrålingen vil bli absorbert i havet. Dette vil føre til en økning i havtemperaturen som igjen vil føre til mer smelting av havisen.
• Høyere temperatur fører til mer fordampning av vann, og dermed mer vanndamp i atmosfæren. Dette forsterker oppvarmingen.

Kunnskapen om disse fenomenene er begrenset, men sannsynligheten for at de skal inntre øker med graden og varigheten av den globale oppvarmingen.

Klimaendringene fortsetter selv om utslippene reduseres

Klimapanelet har tidligere estimert at en stabilisering av konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren på dagens nivå bare er mulig dersom økningen i utslippene stoppes innen 2015 og reduseres med 50-85 prosent innen 2050 (sett i forhold til utslippene i 2000).

Flere hundre år etter stabiliseringen av klimagasskonsentrasjonen vil likevel den globale overflatetemperaturen fortsette å øke og havnivået fortsette å stige. Landis og isbreer vil også fortsette å smelte i flere tusen år etter en stabilisering, og øke faren for dramatiske økninger i havnivået.