Tensider spres til miljøet med avløpsvannet. Her havner de stort sett i sedimenter og slam i elver, ferskvann og havneområder, hvor de i stor grad bindes til partikler. Vi har lite informasjon om forekomst av tensider i miljøet i Norge i dag.

De tre tensidene DSDMAC, DTDMAC og DHTDMAC er tungt nedbrytbare i miljøet. Stoffene er giftige for vannlevende organismer og for sediment- og bunnlevende organismer.

Tensider har vært brukt som myknere i tøyskyllemidler, hårbalsam, bilvoks, båtsparkel og gulvvoks. Tøymyknere var opprinnelig det største bruksområdet. Rundt 770 tonn ble brukt til dette formålet i 1992.

Utslippene redusert med rundt 86 prosent fra 1995 til 2008

Forbruket av DSDMAC, DTDMAC og DHTDMAC har blitt sterkt redusert siden 1992, den største reduksjonen i forbruket skjedde før 1995. Årsaken er først og fremst en kraftig reduksjon i bruken i tøyskyllemidler.

Fra 1995 til 2008 ble utslippene av de tre tensidene redusert med rundt 86 prosent.

Norske myndigheter har vedtatt et mål om at utslippene av DSDMAC, DTDMAC og DHTDMAC skulle søkes stanset innen 2005. Stoffene er oppført på myndighetenes prioritetsliste. Utslippene har blitt vesentlig redusert. Tilsyn med at krav og regler overholdes er et viktig virkemiddel for å redusere utslippene enda mer framover.

Nasjonale og internasjonale tiltak

• Produktforskriften § 3-10 stiller krav til miljøeffekter ved tensider.
• EUs vaskemiddelforordning innebærer at det er forbudt å bruke tensider som ikke oppfyller kravene til nedbrytbarhet i miljøet. Forordningen er innarbeidet i produktforskriften, og de kravene til nedbrytbarhet som stilles ventes å gi ytterligere reduksjon i bruken av de tre tensidene.
• EU har utarbeidet en risikovurdering for DSDMAC og DHTDMAC og resultatene er inkludert i en Kommisjonsanbefaling til industrien.