Pentaklorfenol absorberes til partikler i jord, vann og luft og kan spres over store avstander. Pentaklorfenol fordamper lett og transporteres gjennom atmosfæren. I områder med kjølig klima vil stoffet kondensere og avsettes i miljøet. Det avsettes trolig en del pentaklorfenol i norsk miljø som følge av transport via atmosfæren. I Arktis er pentaklorfenol funnet i luft, ferskvann, sjøvann, is og fisk.

Pentaklorfenol er klassifisert som meget giftig ved innånding, giftig ved hudkontakt og svelging og mulig fare for kreft. Stoffet er også klassifisert som irriterende for øynene, luftveiene og huden. Stoffet er i tillegg vist å gi alvorlige skader på lever, nervesystem og immunsystem.

Pentaklorfenol er tungt nedbrytbart i miljøet og bioakkumuleres i organismer. Stoffet er klassifisert som meget giftig for vannlevende organismer og kan forårsake uønskede langtidsvirkninger i vannmiljøet.

Under visse forhold kan stoffet gi opphav til dannelse av dioksiner.

Tidligere ble pentaklorfenol brukt til behandling og impregnering av trevirke og tekstiler, og som beskyttelsesmiddel mot insekter og slimbekjempningsmiddel i papirindustrien.

Pentaklorfenol kan forekomme i importerte produkter som impregnert trevirke (som tømmer, paller og gjerdematerialer), impregnert tau som er beregnet til utendørs bruk, og varer som behandlede tre- og fiberprodukter fra Sør-Amerika, Afrika og Asia (som pyntegjenstander og manillamøbler). Mengdene er ikke kjent.

I 1995 var de norske utslippene av pentaklorfenol i størrelsesorden 10 tonn. I dag er utslippene ubetydelige. Tidligere skyldtes de største utslippene bleking av cellulose. Etter at celluloseblekingsprosessene i industrien ble lagt om på begynnelsen av 1990-tallet ble det slutt på disse utslippene.

Kilder med utslipp av dioksiner antas også å ha små utslipp av pentaklorfenol. Tiltak for å redusere utslipp av dioksiner vil derfor også redusere utslipp av pentaklorfenol.

I 1997 vedtok norske myndigheter at utslipp av pentaklorfenol skulle fases ut innen 2005, og stoffet ble oppført på myndighetenes prioritetsliste. Utslippene har blitt redusert med mer enn 99 prosent etter 1995. De norske utslippene er ubetydelige i dag.

Forbud mot PCP i Norge

Pentaklorfenol er regulert gjennom produktforskriften. Forskriften forbyr bruk av kjemikalier som inneholder mer enn 0,1 prosent pentaklorfenol. Også tekstil- og lærprodukter omfattes av regelverket. Forslag om regulering av PCP i forbrukerprodukter er sendt til EFTAs overvåkningsorgan (ESA) for notifikasjon i EU. Forslaget vil også bli sendt på høring i Norge.

Internasjonalt samarbeid viktig

Internasjonalt samarbeid for å hindre global bruk av pentaklorfenol er fortsatt viktig. Pentaklorfenol omfattes av Rotterdamkonvensjonen, som innebærer at det etableres et informasjonsutviklingssystem for kjemikalier som er forbudt eller strengt regulert i enkelte land.

Pentaklorfenol er også foreslått tatt inn i langtransportkonvensjonen under ECE (Economic Commission for Europe).