Klorerte parafiner

Kortkjedete klorparafiner langtransporteres

Kortkjedete klorparafiner er påvist i sedimenter i Barentshavet. De er også funnet i ferskvannsfisk på Bjørnøya, og lave nivåer er påvist i luften i arktiske områder. Atmosfærisk langtransport antas å være en vesentlig årsak til at vi finner kortkjedete klorparafiner i den arktiske næringskjeden.

Kortkjedete og mellomkjedete klorparafiner

Kortkjedete og mellomkjedete klorparafiner er påvist i ferskvannsfisk flere steder i Norge. De er også funnet i blåskjell og torskelever langs norskekysten fra Indre Oslofjord til Varangerfjorden. Stoffene er i tillegg funnet i sedimenter fra Mjøsa, Drammenselva og -fjorden, Ytre Oslofjord og flere andre steder langs kysten.

Det høyeste kjente nivået i Norge er funnet i sedimenter fra Drammensfjorden. I sedimenter dominerer de mellomkjedete klorparafinene, mens i fisk er det funnet mest kortkjedete klorparafiner.

Både kort- og mellomkjedete klorparafiner er funnet i avrenning fra avfallsdeponier.

Klorparafiner har stort potensiale for bioakkumulering. Akkumuleringen er størst ved lav kjedelengde og høy kloreringsgrad. Klorparafiner er påvist i næringskjeden, blant annet i fisk, fugl, fugleegg og i morsmelk. Kortkjedete klorparafiner har egenskaper som gjør at de kan transporteres langt med luftstrømmer.

Kortkjedete klorparafiner

Kortkjedete klorparafiner er klassifisert som miljøskadelige. De er meget giftige for vannlevende organismer. Stoffene er svært bioakkumulerende og tungt nedbrytbare, og kan forårsake uønskede langtidsvirkninger i miljøet. Kortkjedete klorparafiner er også klassifisert som kreftfremkallende i kategori 3, "mulig fare for kreft".

Mellomkjedete klorparafiner

Mellomkjedete klorparafiner er tungt nedbrytbare og bioakkumulerende. De er klassifisert som meget giftige for vannlevende organismer og kan forårsake uønskede langtidseffekter i miljøet. De er også klassifisert med risikosetningen "Kan skade barn som får morsmelk."

Kortkjedete klorparafiner er forbudt. Verken i 2005 eller 2006 ble det registert forbruk av stoffene i Norge. Eventuelt innhold av kortkjedete klorparafiner i importerte faste bearbeidede produkter inngår ikke i tallgrunnlaget for grafen under.

Utslipp av mellomkjedete klorparafiner sterkt redusert siden 1995

Mellomkjedete klorparafiner brukes først og fremst som myknere og brannhemmere i plast, samt i isolasjons- og tetningsmaterialer. Utslippene kommer i hovedsak fra industriell bruk av produkter. Fra 1995 til 2006 ble utslippene redusert med ca. 75 prosent, fra rundt 15 tonn til ca. 4 tonn. Det er stor usikkerhet knyttet til disse tallene. Utslipp fra importerte produkter er ikke kjent, og inngår derfor ikke i disse tallene.

Miljøvenmyndighetenes mål har vært at høyklorerte, kortkjedete parafiner skulle reduseres vesentlig innen 2000 og søkes stanset innen 2005. Dette målet er nådd. Bruken av mellomkjedete klorparafiner skal reduseres vesentlig innen 2010.

Norske tiltak

• Det er forbudt å produsere, importere, eksportere, omsette og bruke kortkjedete klorparafiner. Videre er bruk og omsetning av stoffblandinger og produkter som inneholder mer enn 0,1 vektprosent kortkjedete klorparafiner forbudt.
• En regulering av mellomkjedete klorparafiner i forbrukerprodukter vurderes av Miljøverndepartementet.

Internasjonalt samarbeid

Deltakelse i internasjonalt samarbeid, blant annet i EU, for å søke å redusere utslipp og tilførsler gjennom langtransport vil være viktig framover.

• EU har risikovurdert kortkjedete klorparafiner, og har vedtatt et direktiv som forbyr bruk av kortkjedete klorparafiner i skjærevæsker i metallindustrien og i produkter til ferdigbehandling av lær. EU har også konkludert med at kortkjedete klorparafiner oppfyller kriteriene for persistente, bioakkumulerende og giftige stoffer (PBT).
• Kortkjedete klorparafiner er inkludert i EUs kandidatliste for stoffer med svært betenkelige egenskaper og er foreslått omfattet av godkjenningsordningen i REACH.
• EU har foreslått at kortkjedete klorparafiner tas inn i POPs protokollen under FNs Langtransportkonvensjon. Kortkjedete klorparafiner er også foreslått tatt inn i den globale POPs konvensjonen.
• EUs har også risikovurdert mellomkjedete klorparafiner, og har identifisert risiko på flere områder. EU vurderer nå utslippsreduserende tiltak.
• Engelske myndigheter har risikovurdert langkjedete klorparafiner. Konklusjonen er at stoffet ikke oppfyller kriteriene for persistente, bioakkumulerende og giftige stoffer (PBT), men at det er en mulig risiko forbundet med visse bruksområder.