Det har lenge vært kjent at en del stoffer kan påvirke hormonbalansen hos mennesker og dyr og gi hormonforstyrrende effekter.

Hormoner styrer en lang rekke funksjoner hos mennesker, dyr og planter og er særlig viktig for utvikling og vekst. Fostre og barn/avkom er derfor ofte mest følsomme for påvirkning fra hormonforstyrrende stoffer.

Påvirkningen kan skje ved at stoffene etterlikner, øker eller hemmer virkningen av hormoner. Alle typer hormoner kan bli påvirket, men mulig innvirkning på kjønnshormonene og da særlig det kvinnelige kjønnshormonet østrogen har fått mest oppmerksomhet. Østrogen styrer blant annet kjønnsutviklingen hos fostre og unge individer både hos mennesker og dyr. Hos hanndyr kan påvirkning fra østrogenlignende stoffer medføre en "feminisering".

Eksponering for stoffer som ligner det kvinnelige kjønnshormonet østrogen i kritiske stadier av utviklingen kan forstyrre kjønnsutviklingen både hos mennesker og dyr eller gi andre skader. Hormonforstyrrende stoffer kan for eksempel gi nedsatt fruktbarhet.

Forstyrrelser i hormonsystemet hos mennesker ikke fullstendig klarlagt

Eventuelle sammenhenger mellom forstyrrelser i hormonsystemet og eksponering for kjemiske stoffer er ikke fullstendig klarlagt for mennesker. Det er imidlertid mistanke om at effekter som redusert sædkvalitet, økt hyppighet av testikkelkreft og endret utvikling av kjønnsorganer, som ikke-nedfallet testikler, i enkelte tilfeller kan ha sammenheng med eksponering for kjemiske stoffer.

Hormonforstyrrende effekter observert hos dyr

I forurensede områder er det funnet effekter på dyr som antas å skyldes forstyrrelser i hormonsystemet.

Noen eksempler på funn som er gjort:

• deformerte kjønnsorganer hos alligatorer i USA
• nedsatt reproduksjon hos seler i Nordsjøen
• imposex hos purpursnegler i kystfarvann blant annet i Norge.

Flere av disse effektene er også funnet ved laboratorieforsøk.

Hormonforstyrrende stoffer kan finnes i en rekke forbrukerprodukter, blant annet tekstiler, maling, rengjøringsmidler, kosmetikk og plast. De kan også finnes som forurensning i mat, luft og vann.

Utslipp av hormonforstyrrende stoffer skjer ved bruk av produkter både i industrien og i husholdninger. Utlekking av slike stoffer fra avfall kan også være en viktig kilde til utslipp.

Flere hormonforstyrrende stoffer er strengt regulert, eller det pågår prosesser for å regulere bruken av dem. Det forskes også mye på hormonforstyrrende stoffer.

Regulering av hormonforstyrrende stoffer i Norge

Flere av de stoffene som mistenkes for å ha hormonforstyrrende effekter, har også andre helse- og miljøeffekter. Flere av stoffene er derfor strengt regulert i Norge og i mange andre land.

Rundt 30 stoffer eller stoffgrupper er ført opp på den norske prioritetslisten. Av disse er det godt dokumenter at blant annet følgende stoffer har hormonforstyrrende effekter:

• bisfenol A
• ftalatet DEHP
• nonyl- og oktylfenoler og deres etoksilater
• PCB

• tinnorganiske forbindelser (TBT og TFT)

Nonylfenoler- og deres etoksilater, PCB, TBT og TFT er forbudt eller strengt regulert i Norge. DEHP og flere andre ftalater er forbudt i leketøy og i kosmetikk både i Norge og i EU. I Norge reguleres kosmetikk av Mattilsynet.

Det foregår en kontinuerlig vurdering av behov for ytterligere tiltak for flere av stoffene på prioritetslisten. Det blir også jevnlig foretatt en gjennomgang for å vurdere om det skal føyes ytterligere stoffer til listen. Stoffene velges ut på grunnlag av et sett kriterier, hormonforstyrrende effekter inngår blant disse.

Samarbeid med EU gjennom kjemikalieregelverket REACH

Klima- og forurensninsgdirektoratet jobber med hormonforstyrrende stoffer blant annet gjennom EU/EØS-kjemikalieregelverket REACH. Innenfor rammen av stoffevalueringsprogrammet under REACH er det satt i gang et arbeid for å gjøre grundige risikovurderinger av en del stoffer som er mistenkt for å ha alvorlige helse- og miljøeffekter, for eksempel hormonforstyrrende effekter. Dette gjelder blant annet følgende stoffer:

• methylparaben (methyl 4-hydroxybenzoate) ,
• noen ftalater (dietylftalat, diallyllftalat, diundecylftalat)
• bisfenol A (4,4'-isopropylidenediphenol) .

Det vil bli gjort en vurdering av hvilken risiko disse stoffene representerer.

Under REACH er det også foreslått et forbud mot visse ftalater i produkter som brukes innendørs og produkter som kan komme i direkte kontakt med hud eller slimhinner.

• Se forslag til forbud mot ftalater i noen produkter hos ECHA

I tillegg er det nå vedtatt å føre oktylfenol opp på listen over stoffer med svært betenkelige egenskaper, kandidatlisten under REACH, på grunn av hormonforstyrrende egenskaper.

• Se nyhetsmelding om oktylfenol hos ECHA 

Stoffer som føres opp på kandidatlisten kan foreslås tatt inn i godkjenningsordningen under REACH eller under restriksjoner. Oppføring på kandidatlisten medfører også egne forpliktelser.

• Se kandidatlisten hos ECHA 

Forskning på virkninger og testmetoder for å øke kunnskapen

Det forskes mye på hormonforstyrrende stoffer. Vi trenger mer kunnskap om stoffenes virkningsmekanismer og årsaksammenhenger mellom eksponering for stoffene og effekter.

Et annet viktig forskningsområde er utvikling av testmetoder som gjør forskerne bedre i stand til å identifisere stoffer som kan påvirke hormonbalansen. Både EU og OECD arbeider med å utarbeide kriterier og tester.