Det er funnet forhøyede konsentrajoner av heksaklorbenzen i sediment og fisk nær flere norske industrikilder. Nivåene i de største problemområdene i Grenlandsfjordene, særlig Frierfjorden, og i Kristiansandsfjorden har avtatt som følge av tiltak som har redusert utslippene.

Det er også funnet lave nivåer av heksaklorbenzen i fisk og sedimenter i Nord-Norge og på Svalbard.

Alvorlige helseeffekter

Heksaklorbenzen kan forårsake kreft og kan gi alvorlig helseskade ved lengre tids påvirkning. Kronisk eksponering kan føre til skader på sentralnervesystemet, lever, lunger og milt.

Alvorlige miljøeffekter

Heksaklorbenzen er svært tungt nedbrytbart i vann, jord og luft. Stoffet bioakkumuleres i organismer og oppkonsentreres i næringskjeden. Heksaklorbenzen er klassifisert som giftig for vannlevende organismer og kan forårsake uønskede langtidsvirkninger i vannmiljøet.

Heksaklorbenzen ble tidligere brukt som plantevernmiddel, men dette er nå forbudt. Stoffet er ikke kjent brukt i produkter i Norge i dag.

Den største kilden til industriutslippene i Norge er lagt ned

Magnesiumfabrikken Norsk Hydro Porsgrunn har vært den største kjente kilden til utslipp av heksaklorbenzen i Norge. Magnesiumfabrikken ble lagt ned i 2002. Små utslipp kommer fra forbrenningsanlegg, prosessovner, motorer og annet. I 2008 var disse utslippene i størrelsesorden 8 kg. Utslippene kommer i hovedsak fra industri og kommunale kilder (avløp og avfall).

Norske myndigheter har vedtatt et mål om at vi kontinuerlig skal redusere utslipp og bruk av heksaklorbenzen i den hensikt å stanse bruk og utslipp innen 2020.

Innen 2010 skal vi ha oppnådd en vesentlig reduksjon i utslippene i forhold til 1995. Bruk av heksaklorbenzen er forbudt gjennom kapittel 4 i produktforskriften.

Internasjonale avtaler for å redusere utslipp globalt

Flere internasjonale avtaler forplikter til å gjennomføre tiltak for å redusere utslipp av heksaklorbenzen.

• Heksaklorbenzen er forbudt globalt gjennom Stockholmskonvensjonen (POPs-konvensjonen).
• Heksaklorbenzen omfattes også av POPs-protokollen i langtransportkonvensjonen under ECE (Economic Commission for Europe). 
• Stoffet omfattes av Rotterdamkonvensjonen. Denne konvensjonen innebærer at det etableres et system for informasjonsutveksling for kjemikalier som er forbudt eller strengt regulert i enkelte land.