Bisfenol A er funnet i sedimenter i Barentshavet. I Norge er bisfenol A påvist i slam fra renseanlegg og sedimenter fra Mjøsa og Drammensområdet og i sedimenter langs kysten. Stoffet er også påvist i fisk i de samme områdene og i blåskjell og torskelever langs kysten.

Nivået av bisfenol A er lavt i marine områder uten lokale kilder, både i sedimenter og i biologiske organismer. I områder med lokale kilder, som i nærheten av Drammen og Mjøsa, er det målt nivåer av bisfenol A i sediment som kan føre til negative effekter på organismer.

Bisfenol A brytes forholdsvis lett ned i vann og bioakkumulerer ikke i særlig grad i organismer. Stoffet har hormonforstyrrende effekter på fisk. Enkelte testresultater indikerer at bisfenol A også kan ha hormonforstyrrende effekter på snegl ved svært lave konsentrasjoner.

I følge enkelte studier på pattedyr kan eksponering for lave konsentrasjoner av bisfenol A under graviditet påvirke fosterets utvikling og læringsevne. Bisfenol A er klassifisert som reproduksjonsskadelig med risikosetningen "Mulig fare for forplantingsevnen" og skadelig for øynene, irriterende for luftveiene og allergifremkallende ved hudkontakt.

Størstedelen av den mengden bisfenol A som produseres i EU brukes til fremstilling av polykarbonatplast. Denne plasttypen brukes blant annet i plastbeholdere for mat og drikke, elektroniske apparater og utstyr til biler.

Bisfenol A brukes også i produkter som maling, lakk, lim og gulvbelegg. Stoffet brukes i tillegg i belegget på varmefølsomt papir (for eksempel visse typer kvitteringspapir). Som råmateriale brukes stoffet til fremstilling av tetrabrombisfenol A, som er en bromert flammehemmer.

Bisfenol A produseres ikke i Norge. Det registrerte forbruket av bisfenol A i Norge i 2007 er anslått å være i størrelsesorden 28 tonn.

Den informasjonen vi har tyder på at forbruket av bisfenol A kan ha blitt redusert de siste tre årene. Tallene omfatter imidlertid ikke importerte ferdigprodukter slik at det reelle innholdet av bisfenol A i produkter som omsettes i Norge antas å være vesentlig større.

Fra 1996/99 til 2005/2006 økte forbruket i Europa fra i underkant av 700 000 til oppunder 1 200 000 tonn.

Bisfenol A ble oppført på myndighetenes prioritetslisten høsten 2006. Målet er at utslippene skal reduseres vesentlig innen 2020. Tiltak for regulering vurderes i Norge. Klima- og forurensningsdirektoratet vil samarbeide med Mattilsynet for å vurdere mulige tiltak for å redusere innhold av bisfenol A i produkter.

Internasjonalt arbeid

EU vil forby tåteflasker med bisfenol A fra våren 2011. Vedtaket betyr at det vil bli forbudt å produsere tåteflasker som inneholder bisfenol A fra 1. mars. Fra 1. juni vil det bli forbud mot å selge og importere slike flasker i EU.

Flere land, blant annet Danmark, har allerede foreslått eller innført reguleringer av bisfenol A i produkter som tåteflasker. Canada ble 1. oktober 2010 det første landet som innførte et forbud mot bisfgenol  A i tåteflasker. Danmark innførte i 2010 et midlertidig forbud mot bisfenol A som omfatter tåteflasker, tutekopper og andre produkter som er beregnet til mat for 0 – 3 åringer.