Arbeid med EØS-regelverk

Gjennom EØS-avtalen har Norge forpliktet seg til å implementere EUs kjemikalieregelverk. EUs organer og arbeidsgrupper er derfor svært viktige internasjonale fora for avgjørelser som har direkte betydning for hvordan vi skal regulere kjemikaliebruken i Norge.

Norge deltar i ulike EU arbeidsgrupper og komiteer. Det vil si at vi er med på tekniske møter der mye av forarbeidet til viktige reguleringer skjer. I dette forarbeidet har Norge de samme påvirkningsmuligheter som EU-landene. Tekniske møter er også viktige med hensyn til fortolkninger av regelverk.

EU kjemikalieregelverk (REACH)

EUs kjemikalieforordning (REACH) innebærer felles registrering og regulering av kjemikalier. Norge er med i REACH gjennom EØS-avtalen. REACH-reglene trådte i kraft i hele EØS-området i 2008. Klima- og forurensningsdirektoratet er den nasjonale myndigheten for REACH regelverket i Norge.

• Les mer om REACH

EUs biocidregelverk

Produkter med biocider benyttes til bekjempelse av uønskede organismer. Med EUs biociddirektivet (98/8/EC) ble det innført harmoniserte regler for godkjenning av aktive stoffer (biocider) og biocidprodukter i EØS-markedet. EUs biociddirektiv er innført i norsk forskrift, forskrift om godkjenning av biocider og biocidprodukter (biocidforskriften).

Kjemikalieregelverket i Norge

Forurensningsloven og produktkontrolloven er lovgrunnlaget for regulering av kjemikalier i Norge. Formålet med forurensningsloven er å verne det ytre miljøet mot forurensning. Loven sier at det i utgangspunktet er forbudt å forurense, og at en må ha tillatelse til forurensende virksomhet. Slike tillatelser kan gis med hjemmel i forurensningsloven.

Produktkontrolloven skal forebygge at produkter gir helseskade eller miljøforstyrrelse, og forskrifter som regulerer enkeltstoffer og stoffblandinger er hjemlet i denne loven. En substitusjonsplikt, det vil si en plikt til å bytte ut farlige stoffer med mindre farlige alternativer, ble innført 1. januar 2000.

Norske forskrifter

Forskrifter på kjemikalieområdet er hjemlet enten i forurensningsloven eller produktkontrolloven, eller i begge to. De fleste bestemmelsene som regulerer kjemikalier og produkter er utarbeidet som et ledd i implementeringen av EØS-regelverk i norsk lov. Disse forskriftene skal i hovedsak være i overensstemmelse med bestemmelsene i EU, men Norge har også noen særnorske bestemmelser.