Kriteriesett for prioriterte stoffer

Klima- og forurensningsdirektoratet har utarbeidet et kriteriesett som definerer hvilke stoffer som skal prioriteres. Dette gjelder for eksempel stoffer som er lite nedbrytbare, som hoper seg opp i levende organismer og som har alvorlige langtidsvirkninger for helse, eller er svært giftige for miljøet.

Tiltak har ført til reduserte utslipp

Utslippene av en lang rekke miljøgifter på prioritetslisten har blitt betydelig redusert siden 1995. Nasjonalt er det tatt i bruk virkemidler overfor de aller fleste av de prioriterte stoffene. Det er også inngått internasjonale avtaler om utfasing eller bruksreduksjoner for mange av stoffene.

Likevel finnes det fortsatt enkelte gjenværende bruksområder og utslippskilder for noen av stoffene. Dessuten kan utslipp fra tidligere tiders forurensning eller avfall fortsatt skape forurensningsproblemer. Miljøvernmyndighetene arbeider derfor for å redusere utslippene ytterligere.

Stoffer på prioritetslisten 

Arsen, bisfenol A, bly, bromerte flammehemmere, dekametylsyklopentasiloksan (D5), dietylheksylftalat (DEHP), 1,2-dikloretan (EDC), dioksiner, dodecylfenol med isomere, heksaklorbenzen, kadmium, klorerte alkylbenzener (KAB), klorparafiner (kortkjedete), klorparafiner (mellomkjedete), krom, kvikksølv, muskxylen, nonyl- og oktylfenol, pentaklorfenol, PAH, PCB, PFOA, PFOS, tensider, tetrakloreten (PER), TBT og TFT, triklorbenzen (TCB), trikloreten (TRI),  triklosan og 2,4,6 Tri-tert-butylfenol (TTB-fenol)

Prioriterte kjemikalier

Kjente viktigste gjenværende kilder/ bruksområder

Regelverk og avtaler

Arsen og arsenforbindelser (As) Utlekking fra impregnert trevirke

Bisfenol A(BPA)

Flere bruksområder, blant annet plastprodukter, maling, lim

Bly og blyforbindelser (Pb)

Først og fremst blyholdig ammunisjon og fiskeredskaper

Bromerte flammehemmere (Penta-BDE, Okta-BDE, Deka-BDE, HBCDD og TBBPA) Inngår i hovedsak i elektriske og elektroniske produkter (for eksempel i PC og TV). Noe brukes også i visse typer bygningsmaterialer, isolasjonsmaterialer og transportmidler.
Dekametylsyklopentasiloksan (D5) Brukes i industrien, tilsettes drivstoff. forbrukerprodukters som kosmetikk, hygieneprodukter, bilvoks, rengjøringsmidler, skumdempingsmidler

Dietylheksylftalat (DEHP)

 

 

 

 

 

 

 

 

Mykgjører  plast, gummi, maling og lakk

 

 

 

 

 

 

 

1,2 Dikloretan (EDC) Små utslipp fra plastproduksjon
Dodecylfenol med isomere Brukes blant annet som smøremiddel og lakk
Klorerte dioksiner og furaner (PCDD/PCDF) Dannes ved forbrenning når klor er tilstede. Fyring i boliger og utslipp fra skips- og båttrafikk. Utslipp fra enkelte industribransjer og avfallsforbrenning
Heksaklorbenzen (HCB)  

Kadmium og kadiumforbindelser (Cd)  

Utslipp fra enkelte industribransjer, offeranoder, kommunale avløp, kommunalt kloakkslam, vedfyring
Klorerte alkylbenzener (KAB) Små utslipp fra nikkelverk (dannes i prosesstrinnet etter væske-væske ekstraksjon)

Kortkjedete klorparafiner (SCCP)

Krom og kromforbindelser (Cr) Utlekking fra impregnert trevirke, blåsesand, pigmenter i maling og lakk, kommunale avløp og slam, utslipp fra ferrokromproduksjon

Kvikksølv og kvikksølvforbindelser (Hg) 

Metallurgisk industri, tannfyllingsmaterialer (amalgam), krematorier, kommunale avløp og kloakkslam,    lystoffrør, sparepærer

Høyklorerte mellomkjedete klorparafiner (MCCP)

 

 

 

 

 

 

 

 

Myknere og brannhemmere og kan finnes i produkter, spesilet av gummi og PVC. 

 

 

 

 

 

 

 

Muskxylen

Luktstoff som blant annet brukes i rengjøringsmidler, toalettartikler

Nonylfenol, oktylfenol og  deres etoksilater (NF, NP, NFE, NPE OF, OP, OFE, OPE)

Bilprodukter og rengjøringsmidler
Pentaklorfenol (PCP)
Perfluoroktansyre (PFOA) Tepper som er overflatebehandlet for å bli smuss- og vannavstøtende er sannsynligvis viktigste utslippskilde
  • Handlingsplan for perfluorerte forbindelser fra 2008 inneholder tiltak for reduksjon av PFOS-relaterte forbindelser
  • Reduksjon i utslipp fra industri som produserer fluorpolymerer: Frivillig avtale
Polyklorerte bifenyler (PCB) Avfallsproblem. Størst mengder i isolerglasslim,  fugemasse, kondensatorer i lysarmatur og betongkonstruksjoner. Mindre mengder i strømgjennomføringer, maling og andre små kondensatorer
Polysykliske aromatiske forbindelser (PAH) PAH-forbindelser dannes ved all ufullstendig forbrenning av organisk materiale. Viktige kilder: aluminiumsindustrien, vedfyring

Perfluoroktansulfonat (PFOS og  forbindelser som inneholder PFOS

 

 

 

 

Tensider (DTDMAC, DSDMAC, DHTMAC)

Utslipp fra kommunalt avløp og kloakkslam

  • Krav til miljøeffekter: Produktforskriften § 2-14
  • Internasjonalt samarbeid: OSPAR
Tetrakloreten (PER) Tekstilvaskemiddel, tekstilimpregneringsmiddel, metallavfetting
Tinnorganiske forbindelser (tributyltinn (TBT) og trifenyltinn (TFT))
Triklorbenzen (TCB)   
Trikloreten (TRI) Brukes hovedsakelig som metallavfettingsmiddel, men også til lim og lignende produkter
Triklosan (2,4,4'-Trichloro-2'-hydroxydiphenyl ether) Brukes som antibakterielt middel i flere ulike forbrukerprodukter som kosmetikk, hygieneartikler, tekstiler og plastprodukter.
2,4,6 Tri-tert-butylfenol (TTB-fenol) Brukes blant annet som smøremiddel og tilsetningsstoff i drivstoff som bensin og fyringsolje.
  • Internasjonalt samarbeid: OSPAR

Dersom andre stoffer oppfyller et av kriteriene under skal også disse reduseres vesentlig:

     

  • Lite nedbrytbare stoffer, som hoper seg opp i levende organismer og som a. har alvorlige langtidsvirkninger for helse, eller b. er svært giftige i miljøet.
  • Svært lite nedbrytbare stoffer som svært lett hoper seg opp i levende organismer (uten krav til kjente giftvirkninger).
  • Stoffer som gjenfinnes i næringskjeden som gir tilsvarende grunn til bekymring.
  • Andre stoffer, slik som hormonforstyrrende stoffer og tungmetaller, som gir tilsvarende grunn til bekymring.