Akutte effekter
Kjemiske stoffer kan blant annet forårsake akutte forgiftninger hos dyr, noe som kan føre til at et større eller mindre antall individer dør. Fiskedød som skyldes uhellsutslipp av kjemikalier til vann kan være et eksempel på en akutt effekt.
Langtidsvirkninger
Kjemiske stoffer kan forårsake langtidsvirkninger, som på sikt kan være langt mer alvorlige og ofte vanskeligere å forutse enn de akutte effektene. Langtidsvirkninger kan ha betydning for organismenes evne til å forplante seg og overleve på sikt.
De alvorligste miljøeffektene av miljøgifter er hormonelle forstyrrelser og forstyrrelser i reproduksjonsprosessene, samt arvestoffskader. Effektene kan føre til en nedgang i forplantningsevnen som kan være alvorlig for enkelte arter. Svekket helse og immunforsvar er en annen alvorlig effekt.
Forstyrrelser i næringsopptaket og fordøyelsessystemene kan føre til at fettlagrene avtar, veksten hemmes og sjansene for å overleve reduseres. Miljøgifter kan dessuten gi skader på sanse- og nervesystemet, med endret adferd som resultat.
Vandrefalken og miljøgifter
Tidlig på 1900-tallet var det en vandrefalkbestand på rundt 1 000 hekkende par i Norge. I 1976 var det bare sju-åtte par igjen, og ingen av disse ruget ut en eneste unge. DDT og andre miljøgifter hadde ført til fullstendig ynglingssvikt, først og fremst fordi eggeskallene ble for tynne, og ble knust under ruging.
På 1960-tallet ble det påvist stadig flere slike alvorlige økologiske konsekvenser av bruk av DDT og andre miljøgifter, ikke minst for fuglelivet og spesielt for rovfugl, både i Nord-Amerika og Europa. DDT ble deretter stort sett faset ut og forbudt i disse verdensdelene, og det ble en helt annen oppmerksomhet om langtidskonsekvenser av miljøgifter generelt. Bestandene av vandrefalk har bygd seg opp igjen i Norge.
Andre eksempler på påviste miljøeffekter
- fruktbarhetsforstyrrelser hos sel, fugl og isbjørn på grunn av PCB-påvirkning. Det er sterk mistanke om at de nivåene av miljøgifter som er målt i isbjørn har effekter på isbjørnens hormon- og immunsystem og på reproduksjonsevnen. Spesielt gjelder dette bestandene på Grønland og Svalbard. Nivåer av de tradisjonelle miljøgiftene PCB og DDT ser ut til å avta, men er fortsatt høye. Andre miljøgifter, for eksempel PFOS, har imidlertid vist en økende tendens. Det er rimelig å anta at miljøgifter vil ha effekter på isbjørnens helse også i årene som kommer.
- forstyrrelser i utviklingen av kjønnsorganer og forplantning (imposex) hos purpursnegl på grunn av utlekking av organiske tinnforbindelser (TBT) fra bunnstoff på båter. Purpursneglen er en liten rovsnegl som lever øverst i fjæra. Hormonforstyrrelser har ført til at bestandene har blitt sterkt redusert eller har forsvunnet fra utsatte områder, som havner og skipsleier. Overvåking av purpursnegl gjennom flere år viser en generell nedgang i graden av imposex.
Vanskelig å kartlegge omfanget av virkningene
Selv om mange effekter er kjente er det ofte vanskelig å kartlegge omfanget av stoffenes virkninger på levende organismer. Dette har sammenheng med at det finnes et stort antall kjemiske stoffer og at disse kan påvirke organismene på ulike måter. Stoffenes effekter kan dessuten forsterke eller motvirke hverandre. Følsomheten for forurensning kan varierer både fra art til art, i en populasjon og mellom ulike økosystem.