Livsstilen vår gir økt bruk av kjemikalier

Utslipp av helse- og miljøfarlige kjemikalier fra industrien har gått ned de siste 20-30 årene. I dag har produkter blitt en viktigere kilde til utslipp. Produkter vi bruker til daglig, som impregneringsspray, hårbalsam og mobiltelefoner, kan inneholde helse- og miljøfarlige kjemikalier.

Mange miljøgifter er forbudt i Norge og i en rekke andre land. De mengdene "gamle" miljøgifter forskerne finner i for eksempel fisk og skalldyr er derfor ofte lavere nå enn for 20-30 år siden.

Forskerne finner imidlertid "nye" miljøgifter, som bromerte flammehemmere og PFOS, i norsk natur. Noe skyldes lokale utslipp, men en god del kommer også langveis fra, med luft- og havstrømmer fra andre land.

• Les mer om farlige kjemikalier

Miljøgifter har alvorlige effekter

Vi kan utsettes for helse- og miljøfarlige stoffer når vi bruker produkter som inneholder stoffene eller gjennom maten vi spiser, vannet vi drikker og lufta vi puster inn.

• Se animasjon som viser hvordan vi får i oss farlige kjemikalier  

De verste stoffene, miljøgiftene, har alvorlige effekter. De kan for eksempel påvirke immunforsvaret eller være kreftfremkallende. I tillegg er de lite nedbrytbare og hoper seg opp i miljøet.

• Les mer om effektene for helse og miljø

Både nasjonale og internasjonale tiltak må til

Norske myndigheter arbeider for at bruken av de mest skadelige kjemikaliene vi kjenner til skal minimeres, ellers stanses. Farlige kjemikalier skal byttes ut med mindre farlige,der det er mulig.

Siden mange kjemikalier kan spres over landegrensene med luft- og havstrømmer, er det viktig å samarbeide på tvers av landegrensene. Norge samarbeider tett med EU, og har stort sett de samme reguleringene.

For Norge er også arbeidet med regionale og globale miljøgiftkonvensjoner viktig. DDT, PCB, noen bromerte flammehemmere og PFOS er eksempler på stoffer som er regulert globalt.