Feltundersøkelser viser at de store sukkertareskogene nesten er utryddet langs indre kyst av Skagerrak. Sukkertaren er erstattet av et nytt økosystem dominert av tepper av trådformede rød- og brunalger. Endringene har kommet svært raskt i løpet av de siste 10 årene. Noe sukkertare finnes fortsatt, hovedsakelig på steder hvor slammet lettere skylles bort av bølger. Her kan nye tareplanter feste seg.

Også sukkertaren på Vestlandskysten er truet

Det er fare for at sukkertareskogene på Vestlandet også kan forsvinne mange steder. Sukkertaren har gått mye tilbake i indre kyststrøk av Rogaland, hvor halvparten av de undersøkte områdene kan ha mistet sin sukkertareskog.

Tilstanden i Hordaland er bedre, men på rundt en tredjedel av de undersøkte områdene ble det observert dårlig tilstand. I Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal er tilstanden generelt god, men også her har sukkertaren stedvis forsvunnet.

Sukkertareskogen er viktig oppvekst- og næringsområde for krepsdyr, yngel og fisk. I områder der sukkertareskogene er forsvunnet er tre av fire dyr på sjøbunnen og i vannet blitt borte. Antallet arter er redusert med en tredel. Dermed får fisk og sjøfugl redusert tilgang på mat. I tillegg mister mange sjødyr sine skjulesteder. Torsken er en art som lever i disse strandnære områdene gjennom sin første vinter, og som da trenger både mat og skjul.

Vi har behov for mer kunnskap om sukkertaredødens mulige effekter på økosystemene.

• Se illustrasjon som viser økosystem med sukkertareskog eller trådalger
  

Tilførsler av næringssalter og økte sjøtemperaturer har ført til dramatiske endringer i sjøen på kort tid.

Varmt vann truer sukkertaren

Høye sjøtemperaturer er skadelig for sukkertare som er en kaldtvannsart. Klimaendringer har ført til økt sjøtemperatur langs Skagerrakkysten. Sukkertareskogene har trolig blitt kraftig svekket i år med høye sjøtemperaturer både langs Skagerrakkysten og på deler av Vestlandet. Økt sjøtemperatur kan ha vært en utløsende faktor for bortfallet av sukkertare.

Varmere vann medfører også raskere vekst av hurtigvoksende alger som trådalger, særlig kombinert med store tilførsler av næringssalter om sommeren.

Klimaendringer gir økt avrenning av næringssalter

De senere årene har vi hatt skiftende vær med mye nedbør. Mer regn og flom fører til at mer næringssalter og partikler blir skylt ut i elver og i sjøen. Værforholdene har sannsynligvis også ført til økt jorderosjon, og dermed mer partikler i kystvannet.

Mer partikler og økt nedslamming om vinteren kan gjøre det svært vanskelig for sukkertaren å vokse opp igjen. Sukkertaren er spesielt utsatt i vinterhalvåret fordi det er på denne tiden spiring og etablering skjer.

Næringssalter hindrer gjenvekst

Mens varmere vann slår ut eksisterende sukkertare, er trolig nedslamming og den kraftige veksten av trådalger de viktigste årsakene til at sukkertaren ikke vokser opp igjen. Tilførsler av næringssalter gir økt vekst av alger, som igjen gir opphav til mye av slammet på sjøbunnen.

På Skagerrakkysten synes både trådalgevekst og nedslamming å hindre gjenvekst av sukkertare. Nedslamming synes ikke å være et tilsvarende problem på Vestlandet. Her mener forskerne at kraftig vekst av trådalger sannsynligvis er den største trusselen mot gjenvekst av sukkertare.

Både lokale og europeiske forurensningskilder

Utslipp fra kommunale avløp, industri og fiskeoppdrett, samt avrenning fra jordbruk fører til at næringssalter og partikler tilføres havet. Næringssalter føres også til norskekysten med havstrømmer fra andre land.

Kystovervåkingen viser at ca. 80 prosent av nitratet og ca. 50 prosent av fosfatet som kommer til Skagerrakkysten om våren stammer fra kontinentet.

Klima- og forurensningsdirektoratet og Direktoratet for naturforvaltning (DN) ledet sukkertareprosjektet (2005-2008) som kartla omfanget og årsakene til at sukkertaren dør.

Norsk institutt for vannforskning og Havforskningsinstituttet var sentrale i dette arbeidet som konkluderte med at menneskeskapte tilførsler av næringssalter og partikler er blant de blant de viktigste årsakene til at sukkertaren ikke greier å komme tilbake der den har forsvunnet.

En ny rapport fra 2010 viser at tilstanden ikke har bedret seg siden sukkertareprosjektets kartlegging i 2005-2008. Dårligst er miljøtilstanden på Sørlandet og i Ytre Oslofjord.

Forslag til tiltak

Klima- og forurensningsdirektoratet og DN i har ledet en arbeidsgruppe som skulle finne frem til konkrete tiltak for å redusere utslippene av næringsstoffer og partikler. Arbeidsgruppen har lagt fram rapporten sin, og foreslår at:

• hovedtyngden av tiltakene gjennomføres i forbindelse med arbeidet i vannregionene, og at det også sees på behovet for nye tiltak/virkemidler når tiltaksplaner for vannregionene utarbeides
• det settes sterkere fokus på å sikre at dagens regelverk som regulerer utslipp av næringssalter og partikler følges opp av alle sektorer
• behovet for å utvikle nye virkemidler og tiltak innen akvakultur og landbruk vurderes allerede nå
• det utarbeides kostnadsberegninger og kost/effekt-vurderinger ved gjennomføring av tiltak innen hver sektor, slik at kost/nytte av tiltakene kan vurderes
• det så raskt som mulig gjennomføres en kartlegging av miljøtilstanden i økosystemene langs hele kysten, både der hvor det ikke er tilstrekkelig kunnskap sør for Møre og Romsdal, samt lenger nordover der kunnskapsmangelen er stor
• det marine basisovervåkingsprogrammet etter vannforskriften igangsettes og utvides med nødvendige parametre og stasjoner