Grunnvann i Norge inneholder normalt relativt lite organisk stoff, men har høyere hardhet, elektrisk ledningsevne og pH enn overflatevann. I tillegg har grunnvann som oftest stabil temperatur og kvalitet gjennom året. Mesteparten av grunnvannet finnes i løsmasser.

Klikk på figuren og oppdag grunnvannet! Kilde: Norges geologiske undersøkelse.

Grunnvann dekker 15 prosent av vannforsyningen i Norge

Bare rundt 15 prosent av vannforsyningen i Norge kommer fra grunnvann. Dette er svært lite sammenliknet med flere andre land i Europa. I Danmark, Østerrike og Island kommer mer enn 95 prosent av drikkevannet fra grunnvann. Årsaken er at vi har rikelig tilgang på overflatevann i Norge.

De senere årene har likevel bruken av grunnvann økt i områder med spredt bebyggelse. Dette skjer ut fra et ønske om bedre vannkvalitet og fordi bruk av grunnvann til vannforsyning ofte er økonomisk gunstig.

Grunnvann har flere bruksområder 

Grunnvann kan tas ut gjennom borebrønner i fjell eller løsmasser. Hvert år bores det rundt 6000 brønner her i landet, men bare ca 40 prosent av brønnene brukes til vannforsyning.

De siste årene har det blitt mer aktuelt å bruke grunnvarme til oppvarming av hus og industribygg. Grunnvann har god varmekapasitet og kan derfor brukes som energikilde ved bruk av varmepumper enten til oppvarming eller kjøling. Bruk av åpne løsninger, det vil si direkte bruk av oppumpet grunnvann, krever god vannkvalitet for å unngå problemer med for eksempel beleggdannelse og rust.

Les mer om bruksområdene for grunnvann hos NGU

Vannet som fyller porer og sprekker i løsmasser og fjell, har gjennomgått en omfattende rensing i grunnen. Grunnvann er derfor mye bedre beskyttet mot forurensning enn overflatevann.

Men vannet behøver ikke å være rent og problemfritt selv om det pumpes opp fra grunnen. Grunnvannet kan inneholde oppløste stoffer fra mineraler i grunnen og kan forurenses fra aktivitet på bakken.

For høyt innhold av radon, fluorid, jern og mangan er et problem i mange fjellbrønner. I 16 prosent av brønnene er fluorkonsentrasjonen så høy at vannet kan gi skade på tenner under dannelse. Både radon og fluor er naturlig forurensning som verken lukter eller smaker. Eventuelle helseeffekter oppstår først etter lang tids bruk (eksponering og inntak). Det er derfor viktig å analysere vannet.

I løsmassebrønner er lav pH-verdi, lav alkalitet og for høyt jern- og manganinnhold de vanligste problemene. Drikkevann bør ikke inneholde for mye nitrogen. Helsemyndighetene har fastsatt grenser for hvor høyt innholdet kan være. Det er sjelden innholdet overstiger disse grensene.

Selv om grunnvannet er forholdsvis godt beskyttet, kan det bli påvirket både av naturlige prosesser og menneskelige aktiviteter. For å sikre god og bærekraftig bruk av grunnvannet som ressurs, er det derfor nødvendig å overvåke både kvalitet og mengde.

Ulike forhold rundt grunnvann slik som eiendomsrett, ressursbruk og vern mot forurensning, reguleres gjennom flere norske lover og forskrifter.

Grunnvann er regulert gjennom vannforskriften

EU har innført et vanndirektiv. I Norge er dette regelverket innført gjennom Forskrift om rammer for vannforvaltningen. Målet EU og norske myndigheter har satt er at alt vann, også grunnvannet, skal ha god tilstand både med hensyn til vannkvalitet og kvantitet innen 2015.

I henhold til vannforskriften har vannregionmyndighetene ansvar for:

• gjennomføring av tiltak for å avgrense eller hindre utlekking av forurensning til grunnvannsforekomstene. En grunnvannsforekomst er her definert som alle forekomster der det kan tas ut mer enn 10 m3 per døgn.
• inndeling og beskrivelse av grunnvannsforekomstene
• å vurdere hvilken risiko forekomstene utsettes for
• overvåking og rapportering

Kartlegging og vurdering av risiko

Den første landsomfattende gjennomgangen av grunnvannsressursene ble gjennomført i 2005. Ca 700 potensielt viktige grunnvannsforekomster ble identifisert og fremstilt på kart i den nasjonale grunnvannsdatabasen GRANADA. 

Vannregionmyndighetene har gjort en foreløpig grov vurdering av risikoen for at disse forekomstene ikke vil oppnå en "god tilstand" innen 2015. Mulige forurensningskilder som jordbruk, bebyggelse, samferdsel, industri, gruver og avfallsdeponier har blitt vurdert.

På bakgrunn av disse vurderingene mener vannregionmyndighetene at rundt 90 prosent av alle grunnvannsforekomstene i Norge vil ha god tilstand i 2015. Tiltakene framover vil derfor i stor grad være knyttet til å bevare og beskytte disse forekomstene.

Aktuelle tiltak:

• klausulering og arealrestriksjoner rundt vannverk og reservevannskilder. Herunder forbud mot gjødsling og bruk av plantevernmidler
• innlemmelse av eksisterende og fremtidige grunnvannsforekomster i kommunenes arealplaner og kommuneplaner
• mer spesifikk kartlegging av grunnvannsforekomstene i GRANADA
• eventuelt redusert vannuttak for å hindre saltvannsinntrengning i kystnære områder

Opplysninger om brønnboringer og grunnvannsundersøkelser skal rapporteres til Norges geologiske undersøkelse (NGU) i henhold til oppgaveplikten i Forskrift om oppgaveplikt ved brønnboring og grunnvannsundersøkelser. Dette vil gi både en helhetlig oversikt og den nødvendige detaljeringsgraden for grunnvann i Norge.