Retten til fri ferdsel og opphold gjelder i utgangspunktet bare i utmark og på dyrket jord når marka er frosset eller snøbelagt. Allemannsretten omfatter ikke ferdsel med motorkjøretøy.

I utmark kan du ferdes overalt

I utmark kan du ferdes overalt til fots og på ski og raste hvor du vil. Overnatting under åpen himmel eller telting er tillatt i utmark, men ikke nærmere enn 150 meter fra bebodd hus eller hytte. Skal du ligge mer enn to døgn på samme sted, må grunneieren gi tillatelse. Uten grunneiers samtykke kan du likevel telte når dette skjer langt fra hus og på høyfjellet.

Husk å vise hensyn, ikke skade naturen eller forstyrre unødig

Som bruker av allemannsretten har du også plikter. Enhver skal opptre hensynsfullt og varsomt så det ikke voldes skade eller ulempe for eier, bruker eller andre. Ta også hensyn til miljøet.

• Alle må rydde opp etter seg og ikke etterlate stedet i en slik tilstand at det virker skjemmende.

• Vær varsom med ild og respekter forbudet mot å tenne bål i eller i nærheten av skog i tiden 15. april til 15. september.

• De fleste steder kan du plukke bær, sopp og blomster. Vi gjør oppmerksom på at noen sjeldne arter er fredet mot plukking jf forskrift av 21. des. 2001 om fredning av truede arter. Det gjelder også spesielle regler for molteplukking i Nord-Norge.

Uansett hvordan du ferdes, skal du vise hensyn og ikke skade eller unødig forstyrre husdyr, natur eller vilt. Aktsomhetsplikten i friluftsloven sammenfaller med plikten i naturmangfoldlovens § 6 til å opptre så aktsomt at det ikke oppstår skade på naturen.

Allemannsretten best kjent av voksne

I 1995 ble det gjennomført en undersøkelse om befolkningens kunnskap om allemannsretten. I aldersgruppen 40 til 64 år oppga 75 prosent at de har kjennskap til hva begrepet innebærer. I aldersgruppen 15 til 24 år var det bare 40 prosent som svarte bekreftende på dette.

Allemannsretten er truet av kommersialisering, privatisering og ikke minst ulovlige stengsler i strandsonen. Mange enkeltinngrep langs kysten, spesielt rundt Oslofjorden og på sørlandskysten, har redusert tilgangen til attraktive strandområder.

Liberal dispensasjonspraksis etter plan- og bygningsloven i 100-metersbeltet langs sjøen er en av årsakene. Mange steder har dette ført til økt hytte- og boligbygging i områder som tidligere var attraktive for friluftslivet.

Samtidig med utstrakt utbygging har det skjedd økt privatisering av strandsonen. Slik privatisering kan både være lovlig og ulovlig. Den ulovlige privatiseringen kjennetegnes ved at hovedhensikten er å holde allmennheten borte fra områder hvor de har lovlig adgang til å ferdes eller oppholde seg.

Regjeringen bruker store ressurser for å sikre allemannsretten på kyst- og strandstrekninger. I tillegg til å videreføre arbeidet med å sikre frilufts- og skjærgårdsområder, er det laget et rundskriv om bygging i strandsonen (byggeforbud) og differensiert strandsoneforvaltning.

Kommunen kan stanse påbegynt arbeid i strid med friluftslovens § 13 jf. § 40. Helt eller delvis oppført byggverk, stengsler eller annen innretning, skilt eller kunngjøringer som strider mot forbud eller pålegg gitt i eller i medhold av friluftsloven, kan kommunen kreve fjernet, jf. § 40 annet ledd.

I 2001 ble bruk av vannscootere forbudt.