Tilstand

Rettigheter og plikter når du ferdes i utmark

Retten til å ferdes fritt og oppholde seg der du ønsker i naturen, gjelder bare i utmark og på dyrket jord når marka er frosset eller snødekt. Det gjelder også i plantefelt, som er å anse som utmark.

150 metersregelen

Overnatting under åpen himmel eller telting er tillatt i utmark, men ikke nærmere enn 150 meter fra bebodd hus eller hytte. Skal du ligge mer enn to døgn på samme sted, må grunneieren gi tillatelse. Du kan likevel telte uten grunneiers samtykke, når dette skjer langt fra hus og på høyfjellet. Miljøverndepartementet kan gjøre unntak fra 150 metersreglen i kystnære områder.

Når kan du ferdes over innmark?

Du kan ferdes til fots, på ski, med sykkel eller hest på stier og veier i innmark, hvis hensikten er å komme over til utmark. Stien må være opparbeidet for at dette skal være tillatt. Retten gjelder ikke kommersiell og organisert utnyttelse, som for eksempel rideskoleaktivitet. Allemannsretten omfatter ikke ferdsel med motorkjøretøy.

Husk å vise hensyn, ikke skade naturen eller forstyrre unødig

Som bruker av allemannsretten har du også plikter. Husk å opptre hensynsfullt og varsomt så det ikke skjer skade eller ulempe for andre.

  • Alle må rydde opp etter seg og ikke etterlate stedet i en slik tilstand at det virker skjemmende.
  • Vær varsom med ild og respekter forbudet mot å tenne bål i eller i nærheten av skog i tiden 15. april til 15. september.
  • De fleste steder kan du plukke bær, sopp og blomster, men noen sjeldne arter er fredet mot plukking.
  • Det gjelder også spesielle regler for molteplukking i Nord-Norge.

Uansett hvordan du ferdes, skal du vise hensyn og ikke skade eller unødig forstyrre husdyr, natur eller vilt. Aktsomhetsplikten i friluftsloven sammenfaller med plikten i naturmangfoldlovens § 6 til å opptre så aktsomt at det ikke oppstår skade på naturen.

Påvirkning

Allemannsretten er truet av privatisering

Allemannsretten er truet av kommersialisering, privatisering og ulovlige stengsler i strandsonen. Mange enkeltinngrep langs kysten, spesielt rundt Oslofjorden og på sørlandskysten, har redusert tilgangen til attraktive strandområder.

Økt byggepress

En liberal dispensasjonspraksis har mange steder ført til økt hytte- og boligbygging i områder som tidligere var attraktive for friluftslivet.

Samtidig med utstrakt utbygging har det skjedd økt privatisering av strandsonen. Det har ført til tidligere atraktive turområder ikke lenger er tilgjengelige. Slik privatisering kan både være lovlig og ulovlig. Enkelte grunneiere ønsker å holde allmennheten borte fra områder nær sin eiendom, selv om de har en lovlig adgang til å ferdes eller oppholde seg der.

Interessekonflikter

Det kan oppstå konflikter mellom ulike interesser. For eksempel kan et område være vernet for å ta vare truede arter og samtidig være atraktivt for friluftslivsaktiviteter som for eksempel surfing eller kiting. I grensesonen mellom byen og marka kan det være konflikt mellom grunneiere og folk som ønsker å padle, jakte eller fiske. I de seinere årene har vi sett flere forsøk på å ilegge skiløpere en avgift for tilgang til preparerte skiløyper.

Slike konflikter løses gjerne ved at det blir utformet forskrifter som pålegger større hensyn fra alle involverte parter eller som legger forskjellige typer aktiviteter til forskjellige områder.

Tiltak

Skjerpet innsats for å sikre allemannsretten

Regjeringen bruker store ressurser for å sikre allemannretten, spesielt på kyst- og strandstrekninger. I dag er over 2 300 friluftslivområder sikret.

Det arbeides med en ny handlingsplan for å sikre friluftslivområder. Den skal gi oversikt over hvilke områder som er sikret. I tillegg skal den utvikle nye strategier og kartlegge behovet for tilrettelegging på allerede sirkede områder.

Fra nyttår 2012 gjelder nye bestemmelser i friluftsloven, som skal gjøre det lettere for kommuene å merke eller varde stier og ruter, bygge klopper og broer og sette i verk andre tiltak for å lette ferdselen for allmennheten.

Kommunen kan stanse påbegynt arbeid som er i strid med friluftsloven. Helt eller delvis oppført byggverk, stengsler eller annen innretning, skilt eller kunngjøringer som strider mot forbud eller pålegg gitt i eller i medhold av friluftsloven, kan kommunen kreve fjernet.