
Ni av ti nordmenn kan regnes som friluftslivsbrukere. Likevel har veksten i deltakelsen blant de eldre aldersgruppene stoppet opp. Mens de aller yngste er aktive, har ungdom en tendens til å svikte de tradisjonelle friluftsaktivitetene.
Friluftsliv for alle
Friluftsliv er det vi liker å gjøre når vi er ute i naturen, enten det er å fiske i fjæra eller å kjøre slalåm i puddersnø. Friluftsliv gir økt trivsel og bedre folkehelse. Naturopplevelser har en stor betydning for folk i det daglige. Allemannsretten sikrer at folk kan bevege seg fritt i utmark. I tillegg kjøper staten opp områder som tilrettelegges for friluftsliv.
To tredjedeler av befolkningen ønsker å drive med fysisk aktivitet i naturen og nærmiljøet (Synovate 2010). Undersøkelser viser at det først og fremst er fred og ro, og det å komme ut i frisk luft, folk ønsker når de går på tur. Store og små naturopplevelser blir minner for livet.
Det er et grunnleggende prinsipp at vår generasjon har et ansvar for å gi kommende generasjoner like gode muligheter til naturopplevelser som vi selv har fått.
Muligheten til et rikt friluftsliv svekkes
Mange områder som egner seg godt for friluftsliv brukes til andre formål, spesielt i og ved byer og tettsteder. Tilgangen til strandsonen er redusert, og allemannsretten trues fra mange hold. Forurensning, forsøpling og støy både til lands og til vanns truer områder som brukes til friluftsliv.
Frivillig innsats viktig
Frivillige organisasjoner har en viktig rolle i å tilrettelegge og motivere for ulike friluftslivsaktiviteter. Barnehager og grunnskoler har også ansvar for at det drives friluftslivsaktiviteter for den yngste delen av befolkningen. Kommunen tar vare på friluftslivsområder gjennom sin arealplanlegging. Kyst- og strandstrekninger anses som viktige friluftslivsområder og slike områder sikres, slik at disse områdene ikke brukes til formål som hindrer friluftsliv.

På toppen av Dyrhaugsryggen, Jotunheimen. Foto: Kristin S. Karlsen