Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) ble totalt 1,2 million tonn farlig avfall behandlet ved godkjente anlegg i 2010. Dette var en økning på 14 prosent i forhold til året før. Nesten hele økningen skyldes mer farlig avfall fra olje- og gassvirksomheten.

Samlet sett har det blitt registrert en stor økning i mengdene farlig avfall siden 1999. Store deler av økningen skyldes at listen over farlig avfallstyper har blitt utvidet. Datagrunnlaget har også blitt bedre. Den reelle økningen er derfor mindre enn det statistikken viser.

Mindre andel går til ukjent håndtering

SSB gjør beregninger av hvor mye farlig avfall som går til ukjent håndtering, det vil si at avfallet ikke er registrert innlevert til godkjente anlegg. Disse beregningene er noe usikre.

SSB regner med at rundt 74 000 tonn farlig avfall ble håndtert på ukjent måte i 2010. Noe av det farlige avfallet som er håndtert på ukjent måte kan ha blitt blandet med vanlig avfall, sluppet ut i avløpet eller dumpet direkte i naturen.

Farlig avfall som leveres til godkjent behandling blir ikke alltid registrert på riktig måte. Klima- og forurensningsdirektoratet antar derfor at deler av de 74 000 tonnene likevel kan være håndtert ved godkjente behandlingsanlegg.

Siden toppen i 2004 har mengden farlig avfall til ukjent håndtering avtatt med 36 prosent. Hovedårsakene er økt innsamling av oljeholdig farlig avfall og mindre kreosotholdig trevirke på avveier.

Det ser også ut til at husholdningene har blitt flinkere til å levere farlig avfall til godkjent behandling. I følge SSB leverte husholdningene 31 000 tonn i 2010, en økning på 2000 tonn fra året før.

Farlig avfall inneholder helse- og miljøfarlige stoffer. Farlig avfall på avveie kan føre til at miljøgifter spres og hoper seg opp i naturen. Spredningen kan skje gjennom forurenset sigevann fra deponier eller gjennom utslipp av forurenset røykgass, slagg eller aske fra forbrenningsanlegg. Hvis vi tømmer farlig avfall i avløpet, kan det medføre spredning av miljøgifter i naturen.

Når farlig avfall samles inn og behandles forsvarlig unngår vi at miljøfarlige stoffer spres i naturen.

Andelen avfall som regnes som farlig avfall øker

Vi får stadig mer kunnskap om stoffers farlige egenskaper og om hvilke produkter disse stoffene brukes i. Dette fører til at den andelen av avfallet som regnes som farlig avfall øker. Siden 2004 har for eksempel avfall som inneholder visse typer bromerte flammehemmere blitt klassifisert som farlig avfall.

Avfallsmengdene påvirkes av forbruket i samfunnet. Forbruksvekst gir økt avfallsmengde og også mer farlig avfall. Spesielt har mengden farlig avfall fra forbruksvarer økt. I tillegg vil mengden farlig avfall i stor grad påvirkes av utviklingen i industrien og næringslivet. I Norge har dette blant annet vist seg i form av en betydelig økning i mengden farlig avfall fra offshore-virksomheten.

Regelverk, kontroller, tilsyn, bransje- og avgiftsordninger og informasjon brukes i arbeidet for å sikre forsvarlig håndtering av farlig avfall.

Informasjon

Informasjon til husholdninger og virksomheter om hva som er farlig avfall, hvordan det skal håndteres og hvor det skal leveres er grunnpilaren for å unngå at farlig avfall kastes sammen med annet avfall. Både forurensningsmyndighetene, kommunene og avfallsselskapene bidrar til å spre informasjon.

Regelverk

Kapittel 11 i avfallsforskriften omhandler farlig avfall. Forskriften definerer hva som er farlig avfall. Hovedkravet er at farlig avfall ikke skal blandes med annet avfall. Forskriften inneholder også krav om håndteringstillatelse, leveringsplikt, kommunenes ansvar, deklarering av farlig avfall, tilsyn og kontroll.

I avfallsforskriften og andre forskrifter finnes i tillegg en rekke regler knyttet til bestemte typer farlig avfall eller tilgrensende områder. Dette gjelder blant annet for batterier, spillolje, oljeholdig avløpsvann, fotokjemikalier, amalgam, PCB, KFK, brann- og eksplosjonsfarlige varer, eksport og import av farlig avfall, kjemikalier, kjemikaliemerking og internkontroll.

Tillatelse

Som hovedregel skal den som håndterer farlig avfall ha tillatelse fra forurensningsmyndighetene. Klif gir tillatelser til innsamling og behandling av farlig avfall, mens fylkesmannen gir tillatelse til mottak og mellomlagring av slikt avfall. Tillatelsene omfatter krav som skal sikre forsvarlig håndtering av det farlige avfallet.

Kontroll og tilsyn

Forurensningsmyndighetene fører tilsyn og kontroll med all håndtering av farlig avfall.

Returordninger

Det er flere returordninger for farlig avfall. Blant annet er det en refusjonsordning for spillolje og bransjeordninger for blybatterier og eldre PCB-holdige isolerglassruter.

Et annet eksempel er ordningene for innlevering av elektrisk- og elektronisk avfall (EE-avfall). Tidligere ble hele TV-apparatet som oftest behandlet som vanlig avfall uten at de delene som inneholdt farlige stoffer ble sortert ut. Gjennom returordningene blir de delene som inneholder farlige stoffer nå sortert ut og behandlet som farlig avfall.