I følge Statistisk Sentralbyrå ble totalt 455 000 tonn organisk avfall kompostert eller biogassbehandlet i 2008. Dette er en økning på litt over 3 prosent fra året før. Økningen siden 2001 er på hele 60 prosent. I 2008 var om lag 44 prosent, eller 201 000 tonn, matavfall. Resten var park- og hageavfall og avløpsslam.

De senere årene har det blitt bygget flere anlegg for produksjon av biogass. Anleggene kan ta i mot både våtorganisk avfall, avløpsslam og gjødsel. Mengdene som gikk biogassbehandling økte fra 31 000 tonn i 2007 til 62 000 tonn i 2008. Økningen skyldes både oppstart av nye biogassanlegg og økt aktivitet ved eksisterende anlegg.

Biogass kan brukes som drivstoff i kjøretøy, oppvarming eller elektrisitet. Best klimaeffekt av gassen får vi når biogass erstatter konvensjonelt drivstoff. Etter at biogassen er produsert sitter vi igjen med en såkalt biorest. Bioresten er næringsrik og kan brukes som jordforbedringsprodukt i jordbruket.

Komposteringsanlegg behandler blant annet park- og hageavfall. Resultatet av slik behandling er ulike jordprodukter.

Når våtorganisk avfall går til biogassanlegg i stedet for å bli deponert eller behandlet i komposteringsanlegg bidrar dette til å redusere klimagassutslippene.

Siden 2002 vært forbudt å deponere våtorganisk avfall. Forbudet har medført et behov for å behandle det våtorganiske avfallet på annen måte, og vi har fått en økning i mengdene som går til biologisk behandling.

Klimagassproblematikk, behovet for klimanøytrale energikilder, utvikling av teknologi og bruk av biogass i andre land har i tillegg bidratt til at interessen for å utnytte våtorganisk avfall til energiformål har økt.