Strengere miljøkrav har ført til at antallet avfallsforbrenningsanlegg ble redusert fra 48 anlegg i 1989 til om lag 23 anlegg i 2010. Nedgangen skyldes særlig at sykehusforbrenningsanlegg har blitt lagt ned som følge av nye og kostbare rensekrav.

De siste årene er det bygget nye forbrenningsanlegg med høy miljøstandard. Alle de gamle anleggene har enten blitt oppgradert eller nedlagt, slik at utslippene av miljøgifter er redusert.

Det er fem store kommunale avfallsforbrenningsanlegg i Norge. Disse ligger i Oslo, Bergen, Trondheim og Fredrikstad. Energiutnyttelsen i disse anleggene økte jevnt i første halvdel av 1990-tallet og har vært stabil siden. I 2008 var gjennomsnittlig energiutnyttelsesgrad for norske avfallsforbrenningsanlegg 77 prosent.

Flere nye avfallsforbrenningsanlegg er under bygging, på grunn av økt kapasitetsbehov nasjonalt. Bakgrunnen er blant annet forbudet mot deponering av nedbrytbart avfall, som ble innført 1. juli 2009.

Strenge utslippskrav er en forutsetning for at forbrenning av avfall skal kunne skje på en forsvarlig måte. Uten tilstrekkelig rensing vil forbrenning kunne medføre store utslipp av miljøgifter, støv og stoffer som medvirker til sur nedbør. Dette kan gi langsiktige og alvorlige miljøskader og påvirke folks helse.

De alvorligste miljørisikoene ved forbrenning av avfall skyldes utslipp av tungmetaller som kadmium, kvikksølv og bly, og av giftige organiske forbindelser som dioksiner.

De totale utslippene til miljøet avhenger av om avfall med høyt innhold av miljøgifter sorteres ut før forbrenning, hvor god forbrenningsprosessen er og hvor godt røykgassen renses.

Utslippene av miljøgifter er kraftig redusert

Utslipp til luft av dioksiner og tungmetaller fra avfallsforbrenning er vesentlig redusert de siste 10 - 15 årene. Reduksjonene har skjedd etter at forurensningsmyndighetene innførte strenge utslippskrav for alle avfallsforbrenningsanlegg. Ny og bedre teknologi for rensing og forbrenning har gjort utslippsreduksjonene mulige.

Restprodukter fra avfallsforbrenning

Alle avfallsforbrenningsanlegg har røykgassrensing for å redusere utslipp til luft. Renseprosessen medfører at det oppstår restprodukter, som flygeaske og slam. I tillegg ligger slagg og bunnaske igjen i forbrenningsovnen etter forbrenning. Bunnaske og slagg regnes som farlig avfall i henhold til avfallsforskriften kap. 11 om farlig avfall, dersom det ikke kan dokumenteres at avfallet ikke inneholder helse- og miljøfarlige stoffer. Restprodukter fra forbrenningen, som flygeaske, er farlig avfall og legges på deponi for farlig avfall.

Avfallsforbrenningsanlegg må ha konsesjon i henhold til avfallsforskriften kap. 10 om forbrenning av avfall. Konsesjonskravene ble betydelig skjerpet de da forskriften ble vedtatt.

Forskriften regulerer all forbrenning av avfall og farlig avfall, uansett størrelsen på anlegget eller mengden avfall som forbrennes. Forskriften stiller strenge krav til utslippene og er basert på EU-direktivet om forbrenning av avfall. For anlegg som ble bygget før forskriften trådte i kraft, ble kravene gjort gjeldende fra 1. januar 2006.

Sluttbehandlingsavgiften på forbrenning av avfall ble opphevet fra 1. oktober 2010.