Ressurseffektivitet i Europa

Publisert av Miljødirektoratet Lag rapport

Ressurseffektivitet og lavutslippsøkonomi er begreper som har vokst fram i den europeiske politikken, fordi vi ser stadig tydeligere at dagens modell for økonomisk utvikling – basert på stadig økende ressursbruk og skadelige utslipp – ikke kan opprettholdes på lang sikt.

Allerede i dag er Europas systemer for produksjon og forbruk sårbare. Kontinentets økologiske fotavtrykk er dobbelt så stort som størrelsen på EUs landområde, og EU avhenger i stadig større grad av import for å dekke sine ressursbehov.

Å gjøre mer med mindre

Ressurseffektivitet handler grunnleggende sett om å «gjøre mer med mindre». Overgangen til en lavkarbonøkonomi er en spesielt viktig del av den bredere målsetningen om å redusere miljøbelastningen fra ressursbruken vår.

Økt ressurseffektivitet er avgjørende for fortsatt samfunnsøkonomisk utvikling i en verden med begrensede ressurser - men det er ikke nok. Økt effektivitet er en indikasjon på at produksjonen vokser mer enn ressursbruken og utslippene, men garanterer ikke en redusert miljøbelastning i absolutt forstand.

Når man skal vurdere hvor bærekraftige de europeiske produksjons- og forbrukssystemene er, må man gå lenger enn å bare måle om produksjonen øker raskere enn ressursbruken og den tilhørende belastningen - en «relativ løsrivelse». Man må derimot vurdere om det finnes tegn på en «absolutt løsrivelse», altså at produksjonen øker mens ressursbruken avtar.

ressurseffektivitet.png

Ressurseffektivitet er en strategisk prioritet i Europa 2020-strategien, som er et policy-dokument som tar opp mange økonomiske og miljørelaterte utfordringer. I 2011 identifiserte Veikartet mot et ressurseffektivt Europa flere milepæler og nesten 100 tiltak som skulle gjennomføres av Europakommisjonen og medlemslandene. Én av de prioriterte målsetningene i det sjuende miljøhandlingsprogrammet peker på behovet for å «gjøre Unionen til en ressurseffektiv, grønn og konkurransedyktig lavkarbonøkonomi».

Det er likevel ikke vedtatt bindende mål for materialbruk eller ressurseffektivitet på det europeiske plan. I Europakommisjonens melding Mot en sirkulær økonomi: et nullavfallsprogram for Europa foreslo kommisjonen å innføre ressursproduktivitetsmål. Håpet var at det ville gi føringer til land om også å innføre nasjonale mål for ressurseffektivitet. Per i dag har bare noen få land, for eksempel Tyskland, konkrete og målbare mål og tidsfrister.

Flere land har utviklet egne nasjonale programmer eller strategier for ressurseffektivitet. De retter seg gjerne mot avgrensede, definerte områder som energiforbruk eller avfallsgjenvinning. Likevel er programmene og strategiene gradvis utvidet til å dekke produksjons- og forbruksmønstre, økende kostnader av energi og råmaterialer, økende etterspørsel etter begrensede ressurser globalt og økende bekymring over overutnyttelse av ressurser og sikkerheten rundt ressurstilgang, i tillegg til forurensning og de globale konsekvensene av klimagassutslipp.

Om ressurseffektivitet

Ressurseffektivitet defineres som forholdet mellom brutto nasjonalprodukt (BNP) og innenlandsk materialforbruk. Innenlandsk materialforbruk måler den totale mengden materialer og råvarer som brukes direkte i en økonomi. Den omfatter både materialer hentet fra innenlandsk territorium og nettotilførsel av varer og ressurser fra utlandet. Innenlandsk materialforbruk måles i tonn per innbygger. Tall for ressurseffektivitet publiseres regelmessig av Eurostat for enkeltland og for EU som helhet.

Innenlandsk materialforbruk inkluderer ikke råmaterialer som forbrukes i produksjonen av importvarer. Derfor har Eurostat også utviklet en indikator over forbruk av råmaterialer  - også kalt «materialfotavtrykk» - for å gi et mer fullstendig bilde av ressursbruken som er forbundet med det europeiske forbruket. Anslag for forbruk av råmaterialer har blitt utarbeidet av Eurostat for alle EU-land, men er kun tilgjengelig i et par enkeltland.

Finanskrisen viktig for utviklingen i ressursbruk

Den totale materialbruken i et land er sterkt knyttet til befolkningsstrukturen og størrelsen og strukturen på økonomien. I 2012 hadde Tyskland, Frankrike og Polen høyest innenlandsk materialforbruk. Malta, Luxembourg og Kypros hadde lavest.

Den økonomiske krisen som startet i 2008 har vært viktig for utviklingen i ressursbruken. I perioden 2007-2011 ble det registrert større endringer i ressursbruken både i landene hver for seg og samlet på europeisk plan.

I EU-landene økte innenlandsk materialforbruk  fra 15,6 tonn per kapita i 2000 til 16,7 i 2007 før den sank til 13,7 i 2012. Finland, Estland og Irland hadde høyest innenlandsk materialforbruk per innbygger i 2012. Spania, Ungarn og Storbritannia hadde lavest. 

Innenlandsk materialforbruk per person i 2000, 2007 og 2012

I de fleste europeiske land ble innenlandsk materialforbruk redusert i perioden 2000-2012. Den største nedgangen ble registrert i Irland (50 prosent) og Spania (49 prosent) – i hovedsak grunnet kollaps i byggeaktiviteter – etterfulgt av Italia (38 prosent) og Kypros (32 prosent). Innenlandsk materialforbruk per innbygger økte i 13 land, og den største økningen ble registrert i Romania (178 prosent) – som hadde store investeringer i infrastruktur – Litauen (54 prosent), Bulgaria (46 prosent) og Tyrkia (44 prosent).

Brutto nasjonalprodukt (BNP) og innenlandsk materialforbruk i 2000 og 2012

Mellom 2000 og 2012 økte ressurseffektiviteten betydelig i EU (med 29 prosent for EU-landene totalt og med 39 prosent for de opprinnelige 15 medlemslandene). Det tyder på at europeiske økonomier klarer å skape velstand ut av ressursene som brukes, selv om det også reflekterer endringer i materialbruk og økonomiske struktur.

Landet med størst ressurseffektivitet i den perioden vi har tall for, er Sveits. Sveits, Luxembourg, Storbritannia og Nederland har vært de mest ressurseffektive økonomiene i Europa i hele perioden fra 2000 til 2012. Veksten i ressurseffektivitet var høyest i Irland, Spania, Slovenia, Ungarn, Tsjekkia, Italia, Kypros og Storbritannia. Kun to land – Romania og Estland – hadde nedgang i ressurseffektiviteten i samme periode.

Når vi målene våre?

Flere ting påvirker et lands ressursbruk og produktivitet: Klima, befolkning og befolkningstetthet, infrastrukturbehov, tilgang på råmaterialer innenlands i forhold til importavhengighet, økonomisk vekst, teknologisk utvikling og økonomiens sammensetning.

Det langsiktige målet i den gjeldende miljøpolitikken i Europa er at den totale miljøbelastningen av alle sektorene i økonomien bør reduseres betraktelig og at ressurseffektiviteten må økes. Det overordnede målet – en dobbel løsrivelse av materialbruk fra både økonomisk vekst og miljøpåvirkninger – gir ramme og retning rundt utformingen av nasjonal politikk.

De store forskjellene mellom landene i ressurseffektivitet viser at det er potensial for forbedringer og tiltak. At de samme seks landene har ligget i bunn av statistikken siden 2000, viser det samme. Samtidig er det fortsatt krevende å vise den totale miljøpåvirkningen fra materialbruk med de dataene som er tilgjengelige.

Denne artikkelen er Miljøstatus-redaksjonens utdrag fra en av EEAs delrapporter, oversatt til norsk. Vi oppfordrer leserne til å gå inn på EEAs nettsider for mer informasjon på engelsk.