Er vi på rett vei?

Elvedelta er en viktig naturtype, blant annet for mange fugle- og plantearter. Ferskvannsdelta er bedre bevart enn brakkvannsdelta (kystdelta) i Sør-Norge. Oppdyrking, veibygging, vassdragsregulering og industrietablering er de arealinngrepene som har bidratt mest til å endre elvedeltaene.

For landet sett under ett er over halvparten av de 290 elvedeltaene som er større enn 250 dekar middels eller sterkt berørt av inngrep. I Sør-Norge sør for Nordland er 70 prosent middels eller sterkt berørt. Situasjonen i Nord-Norge er noe bedre.

Direktoratet for naturforvaltning har fulgt utviklingen for deltaene nøye de siste 7-8 årene. Registreringene viser at det i denne perioden ikke har vært så mange store utbygginger og inngrep som vi har fryktet.

Det er mulig at opplysningene i Elvedeltabasen har bidratt til å synliggjøre verdiene bedre, og dermed hjulpet planleggere og utbyggere til å ta bedre hensyn i disse områdene. Samtidig er det registrert en del mindre inngrep og endringer som sammen med nye inngrep på sikt kan redusere elvedeltaenes verdier betydelig.