Mikroplast

Publisert av Miljødirektoratet Lag rapport Read in English

Hvert år fylles verdenshavene med plastavfall som sakte brytes ned og blir til mikroplast. Bittesmå biter fra slitasje av bildekk og små plastpartikler fra hygieneprodukter, havner også i havet.

Mikroplast fra plastavfall, bildekk og pleieprodukter

Plast brytes svært langsomt ned. Når plast ender opp i havet vil mangel på oksygen, lavere temperaturer og mindre sollys føre til at nedbrytingen går enda langsommere. UV-stråler, vær og vind gjør derimot at plastavfallet over tid fragmenteres og deles opp i mindre biter, før de til slutt ender opp som mikroplast.

I dag blir mikroplast funnet i alle havområder, og vi antar at mikroplast kan spre miljøgifter til hittil uberørte havområder.

En undersøkelse av europeiske havområder viste at man fant marint avfall, inkludert plast, på dyp ned til 4500 meter - og på bunnen av de fjerneste steder ute i Atlanterhavet. Vi trenger derfor mer kunnskap om hvordan mikroplast sprer seg og hvor mye miljøgifter den kan spre i havet.

Én milliard biter mikroplast i timen

Mange av de små plastbitene vil føres gjennom avløpet via renseanlegget og ut i havet.

Undersøkelser viser at det største avløpsrenseanlegget i Norge hver time får inn over én milliard bittesmå plastbiter. Selv om de mest avanserte renseanleggene kan holde tilbake mellom 87 og 97 prosent av plastpartiklene, vil likevel flere millioner mikroplastpartikler slippes ut per time.

Industriell plastproduksjon har eksistert i mer enn 50 år, men problemet med mikroplast er noe vi for alvor har blitt klar over ganske nylig. Noe av grunnen er at det tar en stund før plastavfallet som er kommet på avveier, blir til mikroplast.

Mikroplast fra munn til munn

Har du husket å pusse tennene i dag? Tannkrem kan inneholde store mengder mikroskopiske plastkuler. Dette er historien om hvordan mikroplasten du spytter ut om morgenen, kan ende opp på middagstallerken din på kvelden.

Posted by NRK Debatt on Tuesday, 5 April 2016

Mye plast «mangler»

I dag kan man finne plast og mikroplast i vannoverflaten, vannsøylen, i sedimenter på bunnen, innefrosset i arktisk is og på strender langs kysten. Likevel mener forskerne at det tatt i betraktning all plast som er produsert, strengt tatt burde finnes mer plast i miljøet. Mye av plasten kan rett og slett ikke gjøres rede for.

Å finne ut hvorfor, er viktig for å forstå hvordan plast påvirker havmiljøet.

Mange teorier er lansert for å forklare hvorfor mye av plasten ikke finnes igjen:

  • Mikroplasten kan deles videre opp til plast på nanostørrelse. Dette er så ørsmått at det er vanskelig å måle. Ti hydrogenatomer ved siden av hverandre utgjør én nanometer (nm)
  • Mikroplasten kan synke til bunnen av havet fordi den blir begrodd og blir tyngre
  • Mikroplasten som spises av dyr i havet kan komme ut igjen som avføring, som synker til bunns

Det er svært vanskelig og ressurskrevende å fjerne avfall når det først har havnet i havet. Når avfallet i tillegg er brutt ned til mikroplast, er det tilnærmet umulig.

Bildekk den desidert største kilden fra land

Et første anslag over de viktigste utslippskildene fra land viser at den største mengden mikroplast oppstår ved at plastsøppel i havet slites ned til stadig mindre biter. Ifølge undersøkelsen, slippes det i tillegg ut over 10 000 tonn mikroplast fra ulike prosesser på land i Norge hvert år. Nesten halvparten av dette ender opp i havet.

Figuren viser hvor mikroplasten som finnes på land og mikroplasten som havner i havet, kommer fra.

Mikroplast_kilder2_2017-01.png

Slitasje av bildekk er den største kilden til mikroplast og danner cirka 5000 tonn mikroplast per år. Dekkslitasje regnes som mikroplast fordi dekk inneholder ca. 60 prosent syntetisk materiale.

Dekkslitasje ender opp sammen med veistøvet, som også består av asfaltslitasje og partikler fra veimarkeringer. Vi antar at halvparten av veistøvet som ikke samles opp når veiene børstes, skylles bort av regnvann og ender opp i havet.

Resten blir trolig liggende på bakken utenfor veibanen.

Den nest største kilden er gummigranulat fra kunstgressbaner. Kunstgressbaner består av en syntetisk gressmatte som blir tilsatt små gummigranulater, som er laget av gjenvunnede bildekk.

Gummigranulatene kan derfor også inneholde miljøgifter, som PAH, ftalater, tungmetaller og fenoler. Ca. ti prosent av gummigranulatene havner utenfor banene hvert år.

Maling regnes som mikroplast fordi det inneholder polymerer, som er byggesteinen i plast. Maling kan ende opp som mikroplast ved at utendørsmaling flasser av, ved skraping og nymaling, eller ved at malingrester dumpes i naturen eller skylles ut i avløpet.

Fibre fra syntetiske tekstiler ender opp som mikroplast i havet når klærne vaskes i vaskemaskinen. Det kan løsne 1900 små partikler fra hvert eneste plagg ved hver vask. Mesteparten ender i avløpsslammet, og resten tilføres havet.

I tillegg vil fibre løsne fra klær og møbler ved bruk. Dette utgjør en del av støvet innendørs, og kan enten ende opp i støvsuger, eller i avløpet.

De siste årene har det vært mye oppmerksomhet rundt mikroplast i kosmetikk. Produsentene tilsetter små plastbiter for å få frem en slipeeffekt i tannkrem og kremer. Bitene havner i sluket og fraktes videre med avløpet. Mye ender opp i havet.

I tillegg finnes det flere mindre kjente kilder som bidrar til mikroplastforurensingen.

De siste årene har det vært mye oppmerksomhet rundt mikroplast i kosmetikk. Produsentene tilsetter små plastbiter for å få frem en slipeeffekt i tannkrem og kremer man skrubber på huden. Problemet er at bitene havner i sluket på badet og fraktes videre med avløpet.

Det samme gjelder plastfibre som løsner ved vask av syntetiske plagg. I tillegg finnes det flere mindre kjente kilder som bidrar til mikroplastforurensingen.

Mikroplast sprer miljøgifter og spres videre i næringskjeden

Plast kan spre miljø- og helseskadelige stoffer, både fordi plasten i seg selv inneholder slike stoffer og fordi miljøgifter kan feste seg på overflaten til mikroplasten. Når plast blir spist, kan både kjemikaliene i selve plasten og miljøgiftene som binder til den, frigjøres. Konsentrasjonen av miljøgifter kan derfor mangedobles.

Plastpartikler kan bli en betydelig kilde for opptak av miljøgifter i organismer i havet.

Mikroplast funnet i fisk som spiser dyreplankton, tyder på at plasten fraktes oppover i næringskjeden. Derfor trenger vi å få mer kunnskap om hvordan mikroplast påvirker dyrelivet.

Jo mindre plastfragmentene er, jo større er potensialet for opptak av miljøgifter i dyrene som spiser den. Det er fordi mange små plastbiter har mye mer overflate som miljøgifter kan feste seg på, enn én stor plastbit.

Dyr kan også lett forveksle plastbiter med mat. Det kan gi indre skader, forgiftning, fordøyelsesproblemer og falsk metthetsfølelse.

Grenseoverskridende problem

Ettersom mikroplast spres over store avstander med havstrømmene, er internasjonalt samarbeid et av de viktigste tiltakene for å redusere problemet med marin forsøpling.

OSPAR, konvensjonen som regulerer samarbeidet om å beskytte det marine miljøet i det nordøstlige Atlanterhavet, vedtok nylig en handlingsplan mot marin forsøpling, som er en viktig kilde til mikroplast.

Hva kan du gjøre for å redusere utslipp av mikroplast?

Kjør mindre bil. De gangene du må kjører bil, kan du dessuten kjøre så «riktig» som mulig, såkalt «økokjøring», for å redusere slitasjen på dekkene. Også riktig lufttrykk i dekkene bidrar til mindre slitasje.

Nye plagg slipper mest mikroplast, så det er bra å unngå å kjøpe så mye nye klær og heller bruke plaggene lengst mulig. Dessuten bør man ikke vaske dem oftere enn nødvendig.

Det er også mulig å montere på et eget rensefilter på vaskemaskinen, eller vaske klærne i en spesiallaget filterpose som reduserer utslipp av fiber.

De små gummigranulatene fra fotballbanen som gjerne følger med hjem etter trening og kamp, bør støvsuges opp, fremfor at de havner i vaskemaskina. Du kan også sjekke hvilke rutiner klubben har for oppsamling av gummigranulat som er på vei bort fra kunstgressbanen. Gode oppsamlingsrutiner kan spare miljøet for store mikroplastutslipp.

Unngå å skylle malerkoster i vasken, og prøv å samle opp mest mulig av malingrestene når du skraper, slik at det ikke havner i naturen, men leveres inn som farlig avfall.

Skal du pusse båten din, kan du legge en presenning under båten, samle opp støvet og kaste det i beholder for farlig avfall. Du kan også bruke en støvsuger når du sliper. Støvsugeren må ha HEPA-filter, og støvsugerposen må kastes som farlig avfall.

Generelt er det bedre at rusk og rask havner i avfallet i stedet for i avløpet.

Svanemerkede produkter

Selv om kosmetikk ikke er den største kilden til mikroplast, er det likevel et område hvor forbrukerne selv kan bidra til å gjøre en forskjell. I 2014 annonserte Svanemerket at hudpleieprodukter, såper og tannkrem som vil merkes med den grønne Svanen, må dokumentere at de ikke inneholder mikroplast.

Å kjøpe svanemerket kosmetikk er derfor en enkel måte å skåne miljøet mot miljøfarlige plastbiter.