Temperaturen og klimagassutslippene øker
FNs klimapanel anslår en økning i den globale middeltemperaturen på mellom 1,1°C og 6,4ºC innen 2100. Dette vil i så fall trolig være den raskeste økningen på 10 000 år. Klimaframskrivninger tilsier at det også blir varmere i Norge. Her ventes temperaturen å øke mest om vinteren og minst om sommeren. 
Hvor stor økningen blir avhenger blant annet av størrelsen på utslippene av klimagasser. Forbruket og transportbehovet øker, og vi bruker stadig mer energi, spesielt fra kilder som kull, olje og gass. Dette skjer både i utviklingsland, som ønsker å få sin del av velstanden, og i rike land.
De siste to årene har vi sett en viss nedgang i utslippene i flere land. Dette har antakelig sammenheng med lavere vekst på grunn av finanskrisen.
Utviklingsland rammes hardest
Resultatet av klimaendringene kan bli at verdens befolkning vil oppleve ekstremvær som flom, hetebølger og tørke oftere og med høyere intensitet. Utsatte landområder vil forsvinne under vann når havnivået stiger. Områder som allerede er tørre kan bli enda tørrere. Naturområder og arter påvirkes. Klimaendringene kan også påvirke livsgrunnlaget for mange og sykdommer kan spre seg raskere.
Særlig utviklingsland, som også er dårligst rustet for å tilpasse seg klimaendringene, vil rammes hardt.
Globalt samarbeid nødvendig
Skal klimaproblemet begrenses tilstrekkelig må de globale utslippene reduseres med 50-85 prosent innen 2050. Dette vil kreve at vi endrer både produksjons- og forbruksmønsteret vårt.
Gjennom Kyotoavtalen har Norge forpliktet seg til at utslippene i 2008-2012 ikke skal være mer enn en prosent høyere enn det de var i 1990. Norge har satt seg som mål å overoppfylle denne forpliktelsen med 10 prosentpoeng.
For å nå målene har vi blant annet innført CO2-avgift og et nasjonalt system for handel med klimakvoter. I tillegg utvikles ny teknologi. Vi vil også finansiere tiltak som gir mindre utslipp i andre land, i hovedsak i utviklingsland.