Litt mer stress Publisert av Miljødirektoratet

Mer stress er aldri bra. Ikke for oss mennesker, og ikke for naturen.

En forsker i Arktis klør seg i hodet: Hun finner stadig mer av de tungt nedbrytbare organiske miljøgiftene PCB og DDT i isbjørnen hun tar prøver av. Stoffer som har vært forbudt å bruke i flere tiår, både i Norge og andre land. Vi forventer å finne mindre av dem i miljøet, ikke mer.

Problemet

Som enhver god forsker, må hun prøve å forklare hvorfor: Er det noe i de nære omgivelsene som gjør at isbjørnen får i seg mer av de gamle miljøgiftene, eller er det noe større som ligger bak?

Å leve i Arktis skulle i utgangspunktet ha garantert deg en relativt giftfri tilværelse: Her lever dyrene tusenvis av mil fra de største utslippskildene i Europa, Asia, Amerika og Afrika. Sammenlignet med de fleste andre områder i verden, er det arktiske miljøet fremdeles rent. At vi likevel finner miljøgifter i dyr og mennesker som bor her, viser at stoffene er svært lite nedbrytbare og kan transporteres over store avstander.

Men hvorfor finner vi plutselig mer av stoffene vi har sluttet å bruke for mange år siden?

 

Naturarkivet-KA_140614_4689.jpg

En ung isbjørn ruller rundt på isen for å vaske seg etter å ha spist. Foto: Kim Abel, Naturarkivet.no

 

Miljøgifter har egenskaper som påvirkes av temperaturendringer. Når mer av snøen og isen i Arktis smelter, vil derfor mer av miljøgiftene som ligger lagret i naturen slippes fri. Økningen i nedbør på grunn av klimaendringer sprer også mer av de gamle miljøgiftene i miljøet på grunn av erosjon og utvasking.

Også i polarmåker på Svalbard har man de siste årene funnet høyere nivåer av PCB og DDT. Dette støtter forskernes antakelser om den farlige blandingen av klimaendringer og miljøgifter. Ettersom isbreene smelter, vil gamle miljøgifter frigis til miljøet. Polarmåkene som spiser fisk får derfor mer av de gamle miljøgiftene i kroppen.

Dødelig stressa?

Likevel klør forskerne seg i hodet, også her. Stadig flere av polarmåkene ser ut til å bli forgiftet av miljøgifter. Spredningen av miljøgiftene i miljøet øker, og de ser også ut til å bli farligere for dyrene.

Forskernes teori er at polarmåkene - og isbjørnen – samtidig utsettes for flere belastninger som forsterker hverandres negative effekter: Polarmåker som sliter med å finne mat på grunn av endringer i miljøet, tærer mer på fettreservene sine. Miljøgifter som allerede er lagret i kroppen 

vil da spres til blodet og fraktes til sårbare organer.

Sultne polarmåker må dessuten være ekstra tilpasningsdyktige og lærenemme for å finne annen mat. Miljøgifter som PCB og DDT kan svekke intelligensen hos dyr. Mulighetene for overleve blir derfor ytterligere redusert.

Dyrene kan derfor ta større skade av miljøgiftene enn de ville ha gjort uten belastningen fra klimaendringene. Stresset fra endringene i miljøet, sammen med høye nivåer av miljøgifter i kroppen, kan være dødelig og true det biologiske mangfoldet.

Sett inn alt-bildetekst
“Spredningen av miljøgiftene i miljøet øker, og de ser også ut til å bli farligere for dyrene.”

Forvirra?

Samspillet mellom klimaendringer og miljøgifter er komplekst, og effekten av endringene vi ser avhenger av artenes og økosystemenes evne til å kompensere. Små forskjeller i miljøet kan gjøre at enkelte arter klarer å kompensere for belastninger – mens andre ikke klarer det.

Hvor robuste arter og økosystemer er, er viktig for overlevelse av en art. Men også hvilken kombinasjon av påvirkninger de utsettes for, kan være forskjellen på liv og død.

Miljøgifter kan gjøre dyr og økosystemer mer sårbare for klimaendringer. Motsatt kan klimaendringene øke faren for skadelige giftvirkninger hos dyrene.

 

Naturarkivet-KA_140614_4657.jpg

En isbjørn og en polarmåke spiser sammen på et gammelt hvalkadaver.
Foto: Kim Abel, Naturarkivet.no

Vi kan altså ikke snakke om effekten av miljøgifter uten å også snakke om klimaendringer. Vi trenger robuste økosystemer med genetisk mangfold for å være best mulig rustet mot stresset som nye miljøutfordringer fører med seg. Vi må derfor også snakke om naturmangfold i sammenheng med klima og miljøgifter.

 

De høyeste konsentrasjonene av miljøgifter finnes som oftest på toppen av næringskjeden, men effektene trenger ikke nødvendigvis å være størst her. Effekten av miljøgiftene kan blant annet avhenge av hvor godt rustet artene er til å omdanne miljøgifter og skille dem ut.

 

De høyeste konsentrasjonene av miljøgifter finnes som oftest på toppen av næringskjeden, men effektene trenger ikke nødvendigvis å være størst her. Effekten av miljøgiftene kan blant annet avhenge av hvor godt rustet artene er til å omdanne miljøgifter og skille dem ut.

Mye vi ennå ikke vet

Vi kan aldri teste alle økosystemer for alle mulige eventualiteter, og fortsatt er det mye vi ikke vet om hvordan ting henger sammen. Men jo mer vi finner ut om de komplekse sammenhengene, jo bedre blir vi på å forutsi når risikoen for skade på naturen blir for stor.