Hodet under vannet Publisert av Havforskningsinstituttet

Havet har en helt annen sammensetning av dyr enn oppe på land. Det er fordi plantene i havet er helt annerledes: De er bitte-bittesmå og svever fritt rundt med havstrømmene.

Planteproduksjonen på land er enkel å få øye på: Store busker og trær kan ruve i landskapene, mens gresset kan vokse høyt. Store dyr som elg, hjort og reinsdyr – eller elefanter, neshorn og bøfler i tropiske strøk – lever direkte av denne planteproduksjonen.

Produksjonen av liv i havet er – på samme måte som på land - basert på fotosyntese i planter.

Men i havet utføres fotosyntesen hovedsakelig av planteplankton. Alle de andre organismene i havet er avhengige av dette planktonet for å leve.

De mikroskopiske plantene i havet er ofte ikke større enn noen tusendels millimeter og vokser tett i tett. Bare mikroskopiske dyr kan utnytte disse minste plantene. Ofte er ikke dyrene særlig mye større enn planteplanktonet de lever av.

Denne forskjellen i bunnen av næringskjeden, gir en helt annen sammensetning av dyr i havet enn på land.

 

Det meste av produksjonen i havet skjer i organismer mindre enn 1 millimeter. For å forstå hva som skjer i havet, må vi forstå det som skjer med planteplanktonet. Bildet viser Chaetoceros decipiens for Barentshavet. Foto: Algelaboratoriet, Havforskningsinstituttet

Det meste av produksjonen i havet skjer i organismer som er mindre enn én millimeter. For å forstå hva som skjer i havet, må vi forstå det som skjer med planteplanktonet. Bildet viser Chaetoceros decipiens for Barentshavet. Foto: Algelaboratoriet, Havforskningsinstituttet

 

Svever fritt i vannmassene

Hoppekrepsen raudåte er mellom tre og fire millimeter lang i voksen tilstand, men er faktisk blant de større planteeterne i havet.

Ikke bare er denne viktige dyreplanktonarten langt mindre enn beitedyra vi er vant til å se. "Havets kyr" vandrer heller ikke rundt i landskapet – de svever rundt i vannmassene. Organismene er derfor prisgitt havstrømmer, vind og bølger, som direkte påvirker produksjonen av organismene og hvordan de fordeler seg.

Også temperatur har betydning for hvor raskt planktonet vokser.

 

Møt den populære hoppekrepsen raudåte - ganske så forskjellig fra beitedyrene på land. Den knapt tre millimeter lange raudåta er en nøkkelart i økosystemet i det nordlige Nordatlanterhavet. Det lille pelagiske krepsdyret, er et avgjørende bindeledd mellom produksjonen av planteplankton og produksjonen av fisk. Foto: Malin Daase, Norsk Polarinstitutt

Møt den populære hoppekrepsen raudåte - ganske så forskjellig fra beitedyrene på land. Den knapt tre millimeter lange raudåta er en nøkkelart i økosystemet i det nordlige Nordatlanterhavet. Det lille pelagiske krepsdyret, er et avgjørende bindeledd mellom produksjonen av planteplankton og produksjonen av fisk. Foto: Malin Daase, Norsk Polarinstitutt

Optimalt fiskefôr

Raudåta er det vanligste dyreplanktonet, og er optimal som mat for fisken. Sild og makrell kan ikke få nok av dette kraftfôret.

Når det kommer til fisken vi er vant til å se, som torsk og kveite, er vi kommet opp på nivå fire i næringskjeden. De lever av stor og liten fisk som befinner seg på nivå tre i næringskjeden. Den arktiske lodda, som også er en planktonspisende fiskeart på dette nivået, er favorittretten for torsken i Barentshavet.

På nivå fem finner vi sjøpattedyr som kystsel og ringsel. De lever av mange ulike fiskearter, både på nivå tre og fire.

Figur: Næringsnett i havet

Fisk har også vært plankton

Både plankton og fisk høyere oppe i næringskjeden blir sterkt påvirket av vær og havklima. Dette er delvis fordi fisken også har vært plankton i form av egg og larver i begynnelsen av livet, og delvis fordi temperaturendringene påvirker vekst og trivsel for den voksne fisken.

Klimaendringer har derfor både direkte og indirekte virkning på fiskebestandene våre: Temperaturendringer påvirker alle havets organismer, men endringene i vind og havstrømmer er også svært viktige, særlig for det frittsvevende planktonet.

Ett tonn planteplankton = 100 gram sel

En organisme i havet trenger mye energi for å legge på seg. Den bruker energi til å fange mat, fordøye maten og vokse, og må bruke energi til å reprodusere seg. Hvor mye energi organismen bruker, varierer. Det er blant annet avhengig av hvilket nivå i næringspyramiden organismen befinner seg på, hvordan økosystemet er, i tillegg til klimaforhold og temperatur i havet.

Som tommelfingerregel kan vi likevel si at bare 10 prosent av biomassen på ett nivå i næringskjeden blir overført til nivået over.

Produksjon av ett tonn planteplankton på nivå én i næringskjeden gir derfor grunnlag for produksjon av omtrent 100 kilo raudåte på nivå to, ti kilo sild på nivå tre, ett kilo torsk på nivå fire og 100 gram sel på nivå fem.

En nedgang i mengden planteplankton, eller en endring i tidspunktet for oppblomstringen av planteplanktonet om våren, kan derfor gi dårligere beiteforhold for raudåta og annet dyreplankton. Det har igjen konsekvenser høyere oppe i næringskjeden.

 

Diamant i havet: Planteplanktonet Corethron fra Norskehavet. Foto: Algelaboratoriet, Havforskningsinstituttet

Diamant fra havet: Planteplanktonet Corethron for Norskehavet. Foto: Algelaboratoriet, Havforskningsinstituttet

Mer mat fra havet?

I dag fiskes det omtrent 80 millioner tonn fisk fra verdenshavene i året, og det produseres omtrent 60 millioner tonn sjømat.

Dette er mindre enn én tidendedel av all maten vi spiser - til tross for at produksjonen av planter i havet er like stor som på land. Det er fordi vi høster fra nivåene lenger oppe i næringskjeden i havet. Å utnytte noe mer av ressursene lenger ned i næringskjeden, kan gi oss tilgang til betydelig mer mat fra havet.

For bak hvert kilo av torsk, hyse og sei som vi får på vår middagstallerken, har det altså tidligere svevd raudåte tilsvarende 100 kilo rundt i vannmassene.