Dioksiner og furaner

Publisert av Miljødirektoratet

Dioksiner er betegnelsen på en gruppe klor- og bromholdige stoffer med høy fettløselighet og lang nedbrytningstid i naturen. Vi har mest kunnskap om klorerte dioksiner og furaner, som er blant de farligste miljøgiftene vi kjenner til. I Norge har utslippene av klorerte dioksiner og furaner gått vesentlig ned siden 1995.

Høyest konsentrasjoner ved industristeder

Dioksiner fremstilles ikke bevisst, men dannes som følge av naturlige og menneskeskapte forbrenningsprosesser. Stoffene finnes i lave konsentrasjoner i miljøet, på grunn av slike forbrenningsprosesser. De kan fraktes langt med luft- og havstrømmer, men konsentrasjonene er høyest nær utslippskildene. Dioksiner er meget tungt nedbrytbare i naturen, og stoffene kan gjenfinnes i miljøet selv mange år etter at utslippene er stanset.

I enkelte områder nær utslippskilder, eller som følge av ulykker, har det blitt konstatert høye dioksinkonsentrasjoner. I Norge har vi ikke opplevd slike ulykker, men det har skjedd i andre land. Seveso-ulykken i Nord-Italia i 1976 er den mest kjente av disse.

Dioksiner i fisk og skalldyr i norske kystområder

De høyeste konsentrasjonene av dioksiner i Norge finnes i Grenlandsfjordene. Årsaken er at industrien på Herøya tidligere hadde utslipp av dioksiner til sjøen. Overvåkingen av Grenlandsfjordene viser at dioksinkonsentrasjonene i fisk og skalldyr ble kraftig redusert etter at industriutslippene stanset, men har flatet ut etter 19951.

Nivåene, særlig i Grenlandsfjordene, er langt lavere i dag enn for 20 år siden. Utlekking av dioksiner fra forurenset sjøbunn kan være en av årsakene til at nivåene ikke har blitt ytterligere redusert. Dioksiner gjør at Mattilsynet fortsatt advarer mot endel sjømat fra Grenlandsfjordene.

Ved Kristiansand er blåskjellene moderat til markert forurenset av dioksiner.

Dioksiner i fet fisk og andre næringsmidler

Dioksiner akkumuleres i organismer og løser seg i fett, vi kan derfor finne stoffene i animalske næringsmidler som meieriprodukter og fet fisk. Blant annet er det funnet dioksiner i fisk i Mjøsa. 

Dioksiner er i tillegg påvist i morsmelk, men nivåene er synkende fordi utslippene har blitt redusert.

Dioksiner er blant de farligste miljøgiftene

Klorerte dioksiner og furaner hører til de farligste miljøgiftene. 2,3,7,8-tetraklordibenzo-p-dioksin regnes som den giftigste dioksinforbindelsen. Vi har mer begrenset kunnskap om bromerte dioksiner og furaner. Det vi skriver om her gjelder klorerte dioksiner og furaner.

Sammenlignet med mange andre miljøgifter har vi relativt mye kunnskap om klorerte dioksiners effekter på helse og miljø. Undersøkelser viser at de er lite biologisk nedbrytbare, at de akkumulerer i fettvev i organismer og oppkonsentreres i næringskjeden. De kan til en viss grad brytes ned av sollys under gunstige forhold.

Helseeffekter

Effekter på immunsystemet, hudutslett og hudsykdommen klorakne har blitt observert hos mennesker. Dioksiner kan også være kreftfremkallende. Stoffene kan gi mulige effekter på forplantningsevnen, skade foster, hormonsystemet og nervesystem under utvikling. Slike skader ansees som lite sannsynlige ved de nivåene mennesker i Norge er utsatt for.

Miljøeffekter

Den akutte giftigheten varierer mye mellom ulike dyrearter, og for ulike dioksinforbindelser. Dioksiner er akutt giftige for mange pattedyr og fugler. Kroniske giftvirkninger er påvist for fisk, også ved svært lave konsentrasjoner.

Utslippene betydelig redusert siden 1995

I Norge har utslippene av klorerte dioksiner og furaner vært svært lave i flere år. I dag er det svært små mengder av disse stoffene som slippes ut til miljøet.

Utslippene ble redusert med rundt 70 prosent fra 1995 til 2013. I 1995 var industrien den absolutt største utslippskilden. Industriutslippene har gått kraftig ned, blant annet som følge av bedriftsnedleggelser.

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som bilde print Skriv ut

Nå er diffuse kilder, som fyring i boliger, industri og utslipp fra skips- og båttrafikk, de største utslippskildene. Utslippene fra disse kildene var omtrent like store i 2013, som de var i 1995.

Usikkerheten i dataene er forholdsvis stor, men utslippsnivåene vurderes å være noenlunde riktige. 

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som bilde print Skriv ut
info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som bilde print Skriv ut

Flere tiltak har bidratt til å redusere utslippene

Norske myndigheter har vedtatt et mål om at vi kontinuerlig skal redusere utslipp og bruk av klorerte dioksiner og furaner i den hensikt å stanse utslippene innen 2020, og de er oppført på prioritetslisten.

Tiltak i Norge

  • Strengere utslippskrav til industri og avfallsforbrenningsanlegg har ført til reduserte utslipp.
  • Ny byggeforskrift med krav om typegodkjenning av lukkede ildsteder i hus og informasjon om optimale fyringsmåter har trolig ført til noe reduserte utslipp fra nye boliger.
  • For å sikre at utslippene holdes lave i tiden framover er det viktig å føre tilsyn med at gjeldene krav og reguleringer overholdes.

Internasjonalt samarbeid

  • Klorerte dioksiner og furaner omfattes av POP-protokollen under langtransportkonvensjonen (LRTAP) og Stockholmkonvensjonen som Norge har ratifisert.
  • Dioksiner står også på listen over prioriterte stoffer i EUs vanndirektiv.
Kilder
  1. http://www.miljodirektoratet.no/Documents/publikasjoner/M08/M08.pdf