Tilstand

Høyest konsentrasjoner ved industristeder

Dioksiner finnes i lave konsentrasjoner i miljøet som følge av naturlige og menneskeskapte forbrenningsprosesser. Dioksiner kan fraktes langt med luft- og havstrømmer, men konsentrasjonene er høyest nær utslippskildene. Dioksiner er meget tungt nedbrytbare i naturen, så utslipp kan medføre forurensning mange år etter at utslippene er stanset.

I enkelte områder nær utslippskilder eller som følge av ulykker, har det blitt konstatert høye dioksinkonsentrasjoner. Norge har det ikke vært ulykker som har medført høye utslippp av dioksiner, men det har forekommet i andre land. Seveso-ulykken er den mest kjente av disse.

Dioksiner i blåskjell i norske kystområder

De siste årene har vi overvåket dioksiner i blåskjell fra sju steder langs norskekysten. De høyeste konsentrasjonene finnes i Grenlandsfjordene. Årsaken er at industrien på Herøya tidligere hadde utslipp av dioksiner til sjøen. Her er nivåene så høye at blåskjellene klassifiseres som ”meget sterkt forurenset”. Dioksinkonsentrasjonene i blåskjell er over førti ganger høyere i Grenland enn i for eksempel indre Oslofjord og Risør. Ved Kristiansand er blåskjellene moderat til markert forurenset.

Nivåene, særlig i Grenlandsfjordene, er likevel langt lavere i dag enn for 20 år siden. Utlekking fra forurenset sjøbunn kan være en av årsakene til at nivåene ikke har blitt ytterligere redusert. På grunn av de høye nivåene av dioksiner advarer Mattilsynet mot endel sjømat i Grenlandsfjordene.

Dioksiner i fet fisk og andre næringsmidler

Dioksiner akkumuleres i organismer og løser seg i fett, vi kan derfor finne stoffene i animalske næringsmidler som meieriprodukter og fet fisk. Blant annet er det funnet dioksiner i fisk i Mjøsa. Konsentrasjonene i fisk fra Mjøsa ligger under EUs grenseverdier for fisk. Dioksiner er også funnet i lave nivåer i fisk og sedimenter i Nord-Norge og på Svalbard.

Dioksiner er i tillegg påvist i morsmelk, men nivåene er synkende fordi utslippene har blitt redusert.

Konsekvenser

Dioksiner er blant de farligste miljøgiftene

Sammenlignet med mange andre miljøgifter har vi relativt mye kunnskap om dioksiners effekter. Klorerte dioksiner og furaner hører til de mest betenkelige miljøgiftene. 2,3,7,8-Tetraklordibenzo-p-dioksin regnes som den giftigste dioksinforbindelsen.

Undersøkelser viser at dioksiner er lite biologisk nedbrytbare, men de kan til en viss grad brytes ned av sollys under gunstige forhold. Dioksiner akkumulerer i fettvev i organismer og oppkonsentreres i næringskjeden.

Helseeffekter

Effekter på immunsystemet, hudutslett og hudsykdommen klorakne har blitt observert hos mennesker. Dioksiner kan også være kreftfremkallende. Stoffene kan gi mulige effekter på forplantningsevnen, skade foster, hormonsystemet og nervesystem under utvikling. Slike skader ansees som lite sannsynlige ved de eksponeringer som er aktuelle i Norge.

Miljøffekter

Den akutte giftigheten varierer mye mellom ulike dyrearter og for ulike dioksinforbindelser. Dioksiner er akutt giftige for mange pattedyr og fugler. Kroniske giftvirkninger er påvist for fisk ved særdeles lave konsentrasjoner.

Påvirkning

Utslippene vesentlig redusert siden 1995

Fyring i boliger, industri og utslipp fra skips- og båttrafikk var de største utslippskildene i 2009. Usikkerheten i utslippsdataene er forholdsvis stor, men utslippsnivåene vurderes å være noenlunde riktige.

Utslipp av dioksiner i 2009

Reduserte utslipp skyldes i stor grad reduserte utslipp fra industrien

Utslippene av dioksiner ble redusert med rundt 70 prosent fra 1995 til 2009. I 1995 var industrien den absolutt største utslippskilden. Disse utslippene har gått kraftig ned, blant annet som følge av bedriftsnedleggelser. Nå er utslipp fra diffuse kilder, som fyring og skips- og båttrafikk, de største utslippskildene. Utslippene fra disse kildene var omtrent like store i 2009 som de var i 1995.

Utslipp av dioksiner, 1995-2009

Tiltak

Flere tiltak har bidratt til å redusere utslippene

Norske myndigheter har vedtatt et mål om at vi kontinuerlig skal redusere utslipp og bruk av dioksiner i den hensikt å stanse bruk og utslipp innen 2020.

Nasjonale tiltak

  • Strengere utslippskrav til industri og avfallsforbrenningsanlegg har ført til reduserte utslipp.
  • Ny byggeforskrift med krav om typegodkjenning av lukkede ildsteder i hus og informasjon om optimale fyringsmåter har trolig ført til noe reduserte utslipp fra nye boliger.
  • For å sikre at utslippene holdes lave i tiden framover er det viktig å føre tilsyn med at gjeldene krav og reguleringer overholdes.

Internasjonalt samarbeid

  • Dioksiner omfattes av POPs-protokollen i langtransportkonvensjonen under ECE (Economic Commission for Europe) og Stockholmskonvensjonen som Norge har ratifisert.