Vasspest og smal vasspest

Publisert av Miljødirektoratet Lag rapport

Vasspest (Elodea canadensis) og smal vasspest (Elodea nuttallii) er planter som vokser under vann og hvor skuddene kan bli flere meter lange. Begge artene er fremmede skadelige arter som kan ha negativ påvirkning på det opprinnelige biologiske mangfoldet i vannet. Plantene kan også virke negativt inn på friluftslivsaktiviteter som bading, fiske og bruk av båt. Når artene først har etablert seg er de nesten umulig å bli kvitt, og det er derfor viktig å unngå videre spredning.

Sterk spredning Sør-Østlandet og Rogaland

Vasspest har potensiale til så kraftig spredning og vekst at den blir sett på som en problemplante. Vasspest er i stadig spredning på Sør-Østlandet og i Rogaland. Smal vasspest har ennå en begrenset utbredelse i Norge.

Pr. 2013 var vasspest kjent fra 101 lokaliteter i 12 fylker, mens smal vasspest var kjent i tre lokaliteter i to fylker (Bjårvatn og Fuglestadåna i ett vassdrag i Rogaland og Ådlandsvatn i Hordaland).

vasspest.png

Både vasspest og smal vasspest er undervannsplanter som hører naturlig hjemme i Nord-Amerika. Vasspest ble første gang registrert i Norge i 1925, da den ble registrert i Østensjøvatnet i Oslo. Det er usikkert hvordan arten kom til Norge, selv om det temmelig sikkert var ved hjelp av mennesker. I Europa ble vasspest trolig bevisst innført og spredt som hage- og akvarieplante.

Spres gjennom mennesker

Vasspesten sprer seg til nye områder ved at avrevne deler av planteskudd spres. Den viktigste måten vasspest sprer seg til nye lokaliteter på, er menneskelig aktivitet som flytting av fuktige båter, redskap eller maskiner mellom vassdrag.

Vasspest kan også spre seg innen et vassdrag ved at avrevne biter føres med vannstrømmen nedover vassdraget. Fugler er trolig mindre viktig for spredning mellom vassdrag enn tidligere antatt.

Truer andre arter

Når store bestander av vasspest etablerer seg i et vann eller vassdrag, kan det forårsake store forandringer i den naturlige plantesammensetningen i vannet. Arten kan spre seg svært mye på kort tid, slik at andre vannplanter fortrenges eller forsvinner helt. Vasspest danner problemvekst i 40-50 prosent av innsjøene som arten finnes i.

Vasspest påvirker de andre vannplantene ved å skygge for eller fortrenge arter. Leveforholdene til mange andre organismer blir også påvirket ved at næringsinnholdet i vannet endres. Artsdatabanken har vurdert vasspest og smal vasspest som arter med svært høy risiko for det biologiske mangfoldet.

Påvirker resten av livet i vannet

Mange organismer som fisk, fugl, insekter og krepsdyr er knyttet til vannplanter, enten som skjulområder eller som næring. Når de opprinnelige plantene forsvinner og erstattes av vasspest, kan dette virke negativt inn på de andre artene.

Spredningen av vasspest har allerede skadet arter som er oppført i den norske og internasjonale rødlista over truede arter. Dette gjelder for eksempel den sterkt truede vannplanten mykt havfruegras (Najas flexilis). Konkurranse fra vasspest er mest sannsynlig grunnen til at bestanden av mykt havfruegras er betydelig redusert Steinsfjorden i Buskerud. Også den sterkt truede ferskvannskrepsen er i sterk tilbakegang i Steinsfjorden. Dette er også antatt å være et resultat av store bestander av vasspest. Fangst av ferskvannskreps har gått ned fra seks-sju tonn til to tonn i året etter at vasspest etablerte seg.

Sjenerende grønne matter på overflaten

Problemvekst som danner store bestander med tette matter av planter i overflaten, er også svært sjenerende. Planten gjør det vanskelig å komme fram med båt, fiske, krepse, bade eller bruke vannet på andre måter.

Forbud og arbeid for å hindre spredning

Spredning av vasspest til nye områder er hovedsakelig forårsaket av menneskelig aktivitet. Viktige spredningsmåter er trolig flytting av fiskeredskap, båter og fiske- og krepseutsettinger. Små plantedeler gir opphav til nye planter. Brukt fiskeredskap og annet utstyr må derfor alltid vaskes og tørkes grundig før det brukes i nye områder.

Den Europeiske plantevernorganisasjonen (EPPO) har listet vasspest som en alvorlig trussel mot plantehelse, miljø og biologisk mangfold i Europa. Det anbefales derfor at hvert enkelt land arbeider for å hindre spredning gjennom informasjonstiltak rettet mot allmennheten og aktuelle virksomheter, iverksetting av bekjempelsestiltak og innføring av restriksjoner vedrørende salg og planting. Miljødirektoratet utarbeidet i 2015 en handlingsplan mot vasspest og smal vasspest.

I Norge er det nå forbudt med import, omsetning, utsetting og hold av vasspest og smal vasspest. Dette er regulert gjennom forskrift om forbud mot vasspest. Vasspest selges fortsatt i hagesentre og til bruk i akvarier flere steder i Europa.

Det er svært kostnadskrevende å bekjempe vasspest, - i større innsjøer er det sannsynligvis umulig. Det viktigste tiltaket i Norge er derfor å unngå spredning til nye lokaliteter.