Rapporten synliggjør store framskritt i miljøarbeidet de siste ti årene, men hovedbudskapet er at den europeiske miljøpolitikken må styrkes.
Illustrasjonen over kan brukes fritt og kan lastes ned under:
- Viktig å forebygge problemer
Rapporten, Miljøstatus i Europa 2010, offentliggjøres i dag av Det europeiske miljøbyrået (EEA). Norge er fullverdig medlem av byrået, og Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) har ledet arbeidet med å levere norske miljødata til rapporten.
- Miljøstatus i Europa 2010 viser at det er viktigere enn noen gang å forebygge miljøproblemer og følge føre var-prinsippet, sier Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif).
Dårlig miljø skader helsa
Ett eksempel fra rapporten er at luftforurensning, støy, kjemikalier, dårlig vannkvalitet og tap av naturområder, kombinert med livsstilsendringer, kan bidra til fedme, diabetes, kreft, nervesykdommer og hjerte- og karsykdommer. Rapporten gjengir også foreløpige resultater fra en undersøkelse foretatt i Belgia, Finland, Frankrike, Tyskland, Italia og Nederland. Den antyder at 6-12 prosent av den totale sykdomsbyrden i befolkningen kan tilskrives ni utvalgte miljøfaktorer, hvorav de fremste er svevestøv, lyd, radon og tobakksrøyk i miljøet.
Flere viktige framskritt
Miljøstatus i Europa 2010 synliggjør flere viktige framskritt det siste tiåret. Norge og EU-landene har redusert utslippene av klimagasser de siste årene og ligger godt an til å oppfylle Kyoto-forpliktelsene. Produksjonen av fornybar energi øker. Det er tegn på bedre luft- og vannkvalitet i store deler av Europa, selv om utfordringene fortsatt er store.
Politikk som virker
Rapporten gir også flere eksempler på miljøpolitikk som virker. For eksempel kan det å kombinere lovverket for å begrense skadene av klimaendringer og lokal luftforurensning gi en gevinst på 10 milliarder euro per år gjennom bedre folkehelse og sunnere økosystemer. Et annet eksempel er at det nye europeiske kjemikalieregelverket (REACH) og EUs direktiver om avfall fra elektrisk og elektronisk utstyr og farlige stoffer, har bidratt til å presse multinasjonale selskaper til å oppfylle EU-krav, med gevinster for forbrukere verden over.
Frykter for togradersmålet
Miljøbyrået mener derfor at de europeiske landene vil tjene på å implementere politikken som allerede er lagt og samtidig styrke miljøforvaltningen. Men byrået understreker at dette ikke er nok til å møte stadig større og mer komplekse utfordringer. Blant annet mener Miljøbyrået at det er usannsynlig å nå det såkalte togradersmålet, som innebærer at den globale gjennomsnittstemperaturen ikke skal øke med mer enn to grader dette århundret. Større innsats og kraftigere virkemidler må til, både i Europa og ellers i verden, fastslår Miljøbyrået.
Problemene må sees i sammenheng
Ett av hovedbudskapene i rapporten er at vi ikke lenger kan forholde oss til miljøproblemene som adskilte og ukompliserte saker. I mange år har vi oppnådd mye med bedre teknologi og strengere regulering av utslipp fra industri og andre kilder. Miljøstatus i Europa 2010 viser derimot at klimaendringene, tap av biologisk mangfold, forurensning, ressursbruk og menneskers miljøbetingete sykdommerhelse ikke er adskilte problemer, men er tett forbundet med hverandre.
- Miljøstatus i Europa 2010 bør leses av alle som jobber med miljøvern. Den har sterke budskap, men er ingen dommedagsrapport. Rapporten peker på hva vi kan gjøre for å møte dagens og framtidas miljøutfordringer, sier Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet.
Under finner du utdrag fra rapporten