Stråling

Publisert av Statens strålevern Lag rapport Read in English

Vi er alle omgitt av stråling. Størsteparten av strålingen vi utsettes for er naturlig, som stråling fra sola og fra radioaktive stoffer i berggrunn og jordsmonn. Menneskelig aktivitet kan føre til endringer av strålingsmiljøet. 

UV-stråling

Sola er vår viktigste strålekilde. Uten den ville det ikke vært noe liv på jorda. Sola har stor betydning for menneskers helse. Men sola og sollyset har også sine ulemper. Blant annet har forskning påvist en sammenheng mellom soling og økt risiko for føflekk-kreft.

Sollys består blant annet av UV-stråling. Du får også UV-stråling kunstig i solarier. UV-strålingen i solarier er mye mer intens enn norsk sommersol. UV-stråling kan føre til solforbrenning, raskere aldring av huden, nedsatt immunforsvar, hudkreft, snøblindhet og utvikling av øyesykdommen grå stær. I små doser har UV-stråling en positiv helseeffekt, ved at UV-stråler danner vitamin D.

Strålevernet har et landsdekkende målenettverk for UV-stråling i Norge. Strålevernet er også myndighetsorgan for godkjenning og bruk av solarier i Norge.

Radon

Radon øker faren for lungekreft, og risikoen er spesielt stor for røykere og tidligere røykere. Statens strålevern har anslått at radon er medvirkende årsak til om lag 300 lungekreftdødsfall årlig i Norge. Det er enkelt å måle radon, og dersom nivåene skulle vise seg å være for høye, finnes det effektive radonreduserende tiltak.

Byggegrunnen er den klart viktigste kilden til høye radonkonsentrasjoner i bygninger. Vi finner bygninger med høye nivåer over alt i landet, men i noen områder i Norge finner vi flere enn andre. Dette kan for eksempel være i områder som består av uranrike bergarter (f.eks. alunskifer) eller i områder med permeable løsmasser. Også radon i husholdningsvann og eller tilkjørte masser under bygningen kan bidra til radon i inneluft.

Nasjonal radonstrategi ble innført i 2009 og gjelder til 2020. Hovedtrekkene i strategien er at radonnivåene i alle typer bygninger og lokaler skal ligge under gitte grenseverdier, og at radoneksponeringen i Norge bør være så lav som praktisk mulig. Statens strålevern arbeider sammen med flere etater for å nå målene i strategien.

Radioaktiv forurensning

Det er flere kilder til radioaktiv forurensning i norsk miljø. Nivåene av de ulike radioaktive stoffene er stort sett lave, men variable. Det er nå 30 år siden Tsjernobyl-ulykken, men fortsatt overføres forurensningen fra jord til planter, dyr og mennesker i Norge, og det er fremdeles nødvendig med tiltak i saue- og reindriftsnæringene flere steder i landet.

Strålevernet vurderer den helsemessige betydningen av radioaktiv forurensning i Norge som liten for de aller fleste, men for enkelte grupper kan dette utgjøre et vesentlig bidrag til stråledosen.

Norske havområder inneholder menneskeskapt radioaktivitet fra blant annet Tsjernobyl-ulykken, Sellafield-anlegget og atomprøvesprengningene på 1950- og 1960-tallet. Dette tas opp i tang, fisk og skalldyr, men nivåene er generelt lave.