Nasjonalt mål for støyreduksjon fra 1999
I 1999 fikk vi et nasjonalt resultatmål for støyreduksjon. Målet var at støyplagen skulle reduseres med 25 prosent fra 1999 til 2010. Målet 1999 var ambisiøst, og flere av tiltakene har ikke blitt fulgt opp som forventet. Eksempler på dette er skjerpede krav til nye kjøretøy og mer støysvake vegdekker.
Nytt nasjonalt mål for støyreduksjon fastsatt i 2008
Det nasjonale målet fra 1999 er revidert. I 2007 ble et nytt nasjonalt mål foreslått. Dette ble endelig fastsatt gjennom behandling av Stortingsmeldig nr 26 2007-2007) om regjeringen miljøpolitikk og rikets miljøtilstand februar 2008. Det nye nasjonale målet er todelt:
- Støyplagen skal reduseres med 10 prosent innen 2020 i forhold til 1999.
- Antall personer utsatt for over 38 dB innendørs støynivå skal reduseres med 30 prosent innen 2020 i forhold til 2005
Det første målet er rettet mot den generelle støyplagen i Norge, mens det andre målet er rettet mot de som er utsatt for de høyeste støynivåene.
Myndighetene har også et strategisk mål som gir mer langsiktige føringer for politikken på støyområdet:
- Støyproblemer skal forebygges og reduseres slik at hensynet til menneskenes helse og trivsel ivaretas.
Utviklingen i støysituasjonen er bekymringsfull, og det er behov for en rekke tiltak for nå det nye nasjonale målet.
En direktoratsgruppe utarbeidet i 2005 en grunnlagsrapport med forslag til mål og handlingsplan. 
Les rapporten 'Ny satsing mot støy'.
På bakgrunn av denne rapporten har Samferdselsdepartementet, Miljøverndepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet utarbeidet en ny handlingsplan for å redusere støy. Les rapporten 'Handlingsplan mot støy '.
For å følge utviklingen i støysituasjonen i Norge, er det etablert et resultatoppfølgingssystem hvor endringer i antall støyutsatte fra basisåret 1999 skal beregnes. Dette gir grunnlag for å beregne endringer i støyplage ved hjelp av støyplageindeksen (SPI).
SPI en indikator for støyplage
Støyplageindeksen SPI er en indikator for støyplage som tar utgangspunkt i både de som er litt plaget, noe plaget og sterkt plaget av støy. Den definerer ut fra dette en gjennomsnittlig plagegrad for ulike støykilder. Indeksen tar hensyn til ulikheter i støynivåer, måleenheter og støykildenes egenskaper.