Støy

Publisert av Miljødirektoratet Read in English

Støy er miljøproblemet som rammer flest mennesker i Norge. Nesten 1,4 millioner er utsatt for støy over 55 dBA utenfor huset sitt. Antallet har økt med en kvart million siden 1999.

Flere utsatt for støy

Veitrafikk er den desidert viktigste kilden til støyplager i Norge i dag, og står for over 80 prosent av den beregnede støyplagen (se figur).

Fra 1999 til 2011 økte antallet som er utsatt for støy fra veitrafikk med rundt 226 000. Antallet som er utsatt for støy fra flytrafikk, industri og annen næringsvirksomhet økte noe, mens færre blir utsatt for jernbanestøy.

 

info Les mer om dataene share Del graf arrow-down Last ned som bilde print Skriv ut

Beregningene er gjort gjennom den nasjonale støymodellen Statistisk sentralbyrå (SSB) har utviklet i samarbeid med Miljødirektoratet og sektormyndighetene.

Støyverdier er beregnet for veitrafikk, industri, flytrafikk og jernbane.

Det moderne samfunnet gir mye støy

Veitrafikk er den dominerende kilden til støy i Norge. I de siste tiårene har transporten i Norge stadig økt.

Noen kilder til støy oppleves som mer plagsomme enn andre. Flere undersøkelser viser at støy fra togtrafikk oppleves som mindre plagsom enn støy fra veitrafikk, selv om det er samme lydnivå.

For å ta hensyn til forskjellene mellom kilder, har vi utviklet en indikator for støyplager, kalt støyplageindeks.

Spredningen av lyd varierer

Hvilken form kilden til lyd har, påvirker spredningen av lyd. Vi skiller mellom to ulike typer lydkilder:

  • punktkilder
  • linjekilder

Dersom lydkilden er liten - eller avstanden til mottakeren stor - kan vi gå ut fra at all lyd utstråles fra ett punkt. Ved en slik punktkilde avtar lydnivået med 6 dB per fordobling av avstand fra lydkilden.

Frekvens

Beskriver lydens tonehøyde, og er definert som antall svingninger (lufttrykksvariasjoner) per sekund.

Høye frekvenser er høye toner, såkalt diskant. Frekvenser som er høyere enn det vi kan høre, det vil si større enn 20 000 Hz, kalles ultralyd.

Lave frekvenser er lave toner, eller basslyd. Frekvenser som er lavere enn det vi kan høre, det vil si mindre enn 20 Hz, kaller vi infralyd. Når en lyd har lav frekvens har lydbølgene lang bølgelengde. Dette medfører at lavfrekvent lyd er vanskeligere å dempe enn høyfrekvent lyd, og at den lettere spres over lange avstander.

Eksempel på lyder med ulike frekvenser:

 125 Hz    

250 Hz    

500 Hz    

1000 Hz    

2000 Hz

Dersom en lydkilde er linje- eller sylinderformet, kaller vi det en linjekilde. Det gjelder for eksempel en vei, hvor mange punktkilder (kjøretøy) er i bevegelse langs en strekning. Fra en linjekilde avtar lydnivået 3 dB per fordobling av avstand fra kilden.

Spredningen påvirkes av omgivelsene

Spredningen av lyd påvirkes av faktorer som luftabsorpsjon, markoverflate, terrengformer, skjerming, refleksjon, vegetasjon og værforhold.

"Myke" markoverflater, som åker, eng og snø, vil gi en viss lydreduksjon, mens hard mark, som for eksempel betong, asfalt eller vann, ikke gir noen demping. Vegetasjon må ha en viss utbredelse før den bidrar vesentlig til lyddemping. Når lyden går gjennom minst 100 meter tett skog kan lydreduksjonen komme opp i 5-10 dB.

Støyskjerming mulig

Hvor god effekt støyskjerming vil ha, er avhengig av støyens frekvensspekter og lokale forhold, som terreng, skjermhøyde og plassering i forhold til mottaker. Det er sjelden vi oppnår skjermingseffekter på mer enn 10 dB.

Lydnivå kan beregnes eller måles

Det er ikke bare støynivået målt i desibel som avgjør om støy er skadelig eller ikke. Hvor lenge støyen varer og hvor ofte man blir utsatt, er også viktig. Derfor beregner vi støy over tid (se faktaboks).

Måling av lydnivå krever både kompetanse og relativt kostbart utstyr. I de fleste tilfeller stilles det krav til at målingene skal skje etter bestemte standarder. Værforhold og lignende kan spille en betydelig rolle, og må tas hensyn til.

I mange situasjoner kan beregning av lydnivå være mer hensiktsmessig enn måling, og i planleggingssituasjoner er støyberegninger et svært nyttig verktøy. Dette gjøres for eksempel rutinemessig ved nye veiprosjekter. Det finnes en rekke databaserte beregningsprogrammer, som kan brukes som enkle verktøy til oversiktsberegninger og tunge verktøy til mer detaljerte beregninger.

De fleste lyder varierer over tid. Derfor er det vanlig å oppgi et gjennomsnittsnivå for støy over et gitt tidsrom.

Ekvivalentnivå og maksimalnivå

Ekvivalentnivået er et energimessig gjennomsnittlig lydnivå over en gitt periode, det vil si den gjennomsnittlige lydenergien man har vært utsatt for over for eksempel 8 timer eller 24 timer.

En dobling av lydenergien tilsvarer en økning i lydstyrken på 3 dB. En dobling vil derfor gjøre at påvirkningstiden må halveres dersom ekvivalentnivået skal være det samme.

Eksempel på lydnivåer og påvirkningstider som gir samme ekvivalentnivå:

  • 50 dB i 24 timer
  • 53 dB i 12 timer
  • 56 dB i 6 timer
  • 59 dB i 3 timer
  • 62 dB i 1,5 timer
  • 65 dB i 45 minutter
  • 68 dB i 22,5 minutter
  • 72 dB i 11 minutter
  • 75 dB i 5,5 minutter

Ekvivalentnivået (se forklaring) er et energimessig gjennomsnittlig lydnivå over en gitt periode, det vil si den gjennomsnittlige lydenergien man har vært utsatt for over for eksempel 8 timer eller 24 timer.

Støy gir helseplager

I Norge har 200 000 problemer med nattesøvnen på grunn av støy. Forskning viser at støy kan gi psykisk stress, og helseplager som muskelspenninger og muskelsmerter.

Støy måles i desibel (dB).

Støy kan også være en medvirkende årsak til høyt blodtrykk og utvikling av hjertesykdom.

Kartet viser gjennomsnittelig støy fra veitrafikk gjennom døgnet i Oslo. Du kan zoome i kartet for å utforske nærmere. Du kan også gå til "Utforsk kart" og velge kartet som viser støy fra jernbane, trikk og t-bane. Kartet viser støysituasjonen i 2011 og skal ikke brukes i forbindelse med arealplanlegging.

Handlingsplan mot støy

Norske myndigheter har satt et mål om at støyplagen skal reduseres innen 2020. Den nasjonale handlingsplanen mot støy angir hvilke tiltak som er nødvendige for å nå målene.

Det nasjonale målet er todelt: 1) Støyplaga skal reduseres med 10 prosent innen 2020 i forhold til 1999. 2) Tallet på personer utsett for over 38 dB innendørs støynivå skal reduseres med 30 prosent innen 2020 i forhold til 2005.

Det første målet er retta mot den generelle støyplagen i Norge, mens det andre målet er rettet mot de som er utsatt for de høyeste støynivåene.

Mange av de mest støyutsatte boligene har fått fasadeisolering og støyskjerming, men for å nå målene må vi i tillegg redusere støyen der den oppstår. For å få ned støyen er det viktig med støysvake veidekker, motorer og bildekk.

I tilleggmå planretningslinjen for støy brukes mer aktivt.

Støyregelverk

Kommunene, forurensningsmyndighetene og sektormyndighetene har ulike roller og ansvar i forhold til lovverket.