Verdens isbjørnbestand teller i alt 20 000 - 25 000 dyr, noe ujevnt fordelt over hele Arktis. Sporing med satellittsendere viser at det er en felles norsk-russisk bestand rundt Svalbard og i Barentshavet. Tellinger av denne bestanden i 2004 anslo antallet isbjørner til nesten 3000.

I tillegg er det utført tellinger av isbjørnhi på Hopen og enkelte andre steder på Svalbard. Antall hi på Hopen synes å svinge med når isen kommer om høsten. Kommer isen seint, er det færre hi enn når isen kommer tidlig. På grunn av denne koblingen mot klimaendringer overvåkes nå forekomsten av isbjørnhi på Svalbard.

Isbjørn er den eneste av verdens åtte bjørnearter som utelukkende livnærer seg på kjøtt, i all hovedsak selkjøtt. Jakt- og vandringsmønsteret varierer sterkt fra individ til individ. Noen isbjørner kan bevege seg over områder på størrelse med Norges fastland. I andre tilfeller viser det seg at isbjørnhunner merket i Storfjorden, mellom Spitsbergen og Edgeøya, holder seg i dette området og ikke vandrer ut i Barentshavet.

På grunn av skiftende naturvilkår er det ofte stor naturlig variasjon i de biologiske systemene i Arktis. Dette gjør det vanskelig å skille mellom naturlig variasjon og variasjon som skyldes menneskelig påvirkning.

Isbjørn er avhenging av havisen - havisen reduseres

I følge mange klimamodeller ventes en dramatisk reduksjon i havisdekket i dette århundret. Observasjoner de siste få årene viser en klar nedgang i havisdekket i nesten hele Arktis. Det er fare for at det allerede kommende vintersesong vil være isfritt mellom Svalbard og polpunktet.

I 2007 utførte amerikanske forskere i US Geological Survey modelleringer av havis og isbjørnens reaksjon på en dramatisk reduksjon i havisdekket. Disse modelleringene viser at 2/3 av verdens isbjørner kan være borte innen 2050. Om dette slår til gjenstår å se, men det er stor enighet om at havisdekket vil fortsette å forsvinne. Isbjørnen er helt avhengig av isdekket for å finne mat. Ikke minst er også de viktigste byttedyrene, ringsel og storkobbe, om mulig enda mer avhengig av havis. Isbjørnen står på toppen av næringskjeden, og vil fort merke endringer i bestander hos byttedyr.

Høye nivåer av miljøgifter i isbjørn

Hos isbjørn er det dokumentert høye nivåer av miljøgifter og også effekter av miljøgifter. Nye miljøgifter, som bromerte flammehemmere og fluorforbindelser, øker hos isbjørn. Mens "gamle" miljøgifter som PCB og DDT er på vei ned i Arktis.

PCB-nivået som er målt hos isbjørn på Svalbard er såpass høyt at vi må vente virkninger som:

• forstyrrelser i hormonsystemet
• nedsatt immunforsvar
• redusert formeringsevne
• nedsatt levealder hos voksne
• høyere ungedødelighet
  

Dette kan i sin tur gi redusert overlevelsesevne eller en rask nedgang i bestandsstørrelsen på grunn av sykdom. Vi er imidlertid ennå ikke i stand til å si hvor stor betydning miljøgiftene har for isbjørnens formering og for selve bestanden.

Klimaendringer er kanskje den største trusselen mot isbjørnen. Klimaendringer fører til redusert isutbredelse, seinere islegging og tidligere smelting. Dette forkorter jaktsesongen for isbjørnen, ødelegger leveområdene både for isbjørn for byttedyrene, og påvirker vandringer og atkomst til hiområder. Muligheten til å i det hele tatt kunne bygge et hi i godt snødekke påvirkes også.

Miljøgifter

Isbjørnens spiser selspekk. Dette gjør den sårbar for fettløselige miljøgifter. PCB-nivåene hos isbjørn er høyere enn hos andre arktiske arter. Nivåene i isbjørn på Svalbard er også høyere enn de som er målt i isbjørn i Canada og Alaska. Nye prøver antyder at isbjørn i det østlige Barentshavet og Karahavet er de mest forurensede i verden, med isbjørn på Svalbard like bak. Disse bjørnene tilhører samme bestand.

Det antas at transport, spredning og opptak av organiske miljøgifter og kvikksølv i isbjørn vil påvirkes av klima og klimaendringer.

Jakt

Over hele Arktis er isbjørnen fredet, men inuitsamfunnene i Nord-Amerika og på Grønland (siden 2006) får lov til å drive en viss jakt. Jakten er kvoteregulert og begrenset til henholdsvis ca. 1000 og 150 individer pr år. På Svalbard er det ikke lov å jakte på isbjørn.

Ett og annet dyr felles ulovlig i Nordvest-Russland. Dette gjør kanskje Svalbardbjørnen til den siste, store rovdyrbestanden i verden som ikke beskattes.

Nesten hvert år avlives isbjørn på Svalbard i nødverge, advarselen gjelder derfor hele året og hele Svalbard. Foto: Stein Ø. Nilsen, Norsk Polarinstitutt

Den internasjonale isbjørnavtalen fra 1973 er tiltrådt av alle land som har isbjørnbestander; Danmark (Grønland), Canada, USA, Russland og Norge. Avtalen forbyr jakt på isbjørn, med unntak for en begrenset kvote til urbefolkning. Den forbyr også salg av skinn og andre isbjørnprodukter. Avtalen pålegger landene å drive løpende forskning og overvåking som grunnlag for å forvalte isbjørnbestandene.

Verdens naturvernunion (IUCN) endret i 2006 isbjørnens rødlistestatus fra å ikke være truet eller sårbar til å være sårbar (i kategori VU A3c). Dette betyr at en analyse viste at det er sannsynlig at isbjørnbestanden vil kunne reduseres med mer enn 30 prosent i løpet av tre generasjoner (45 år). Etter denne endringen i rødlistestatus har flere land justert sin forvaltning av isbjørnen. I Norge er allerede isbjørnen fredet.

Det store internasjonale fokuset har ført til at de landene som har signert isbjørnavtalen har blitt enige om å møtes mer jevnlig. De har ikke møttes siden 1981, men ble på et uformelt møte i 2007 enige om å arrangere partsmøter annethvert år. Det første partsmøtet ble avholdt i Tromsø 17.-19. mars 2009. De neste to møtene blir lagt til Canada i 2011 og til Russland i 2013.

Overvåking av isbjørnbestanden i Barentshavet

Den norsk-russiske isbjørnbestanden i Barentshavet er gjenstand for kontinuerlig forskning og overvåking. Bestandsstatus overvåkes gjennom merking og gjenfangst. I tillegg skaffer vi oss en viss kjennskap til utviklingen i viktige størrelser som for eksempel antall unger som fødes, og hvor mange av disse som overlever.

For å gi et overblikk over vandringsmønstrene og hvordan isbjørnen bruker leveområdet sitt, blir noen dyr utstyrt med satellittsendere. I alt 230 binner har blitt utstyrt med sendere siden 1988. Det blir tatt blodprøver og fettprøver av bjørnene. I tillegg overvåkes isforholdene rundt Svalbard, for å gi oss et bilde av hvor mye klimaendringene forandrer isbjørnens leveområder og jaktvilkår.

Dagens isbjørnovervåking har gitt et tidlig varsel om høyt stress fra miljøgifter. Hvorvidt dette påvirker antallet isbjørn i Barentshavet vet vi ikke før det er gjennomført flere tellinger, nok til å gi statistisk god informasjon om bestandsstørrelsen er i endring.