Elvedeltaene er både saltvanns- og brakkvannsdelta. De utgjør små arealer totalt, men inneholder sjeldne naturtyper og landskapsrom som er viktige for en rekke arter. Deltaene er spesielt viktige som hekke- og rasteområder for fugler under vår- og høsttrekket.

Elvedelta og lignende våtmarksområder har i tillegg mange særegne vegetasjonstyper. Sumpskog- og flommarkvegetasjon er eksempler på slike vegetasjonstyper. De påvirkes av endringer som skjer både på land, på sjøsiden og i vassdraget.

Elvedelta er en sårbar og truet naturtype i Norge. Likevel hadde vi ikke oversikt over elvedeltaenes tilstand før på slutten av 1990-tallet. Direktoratet for naturforvaltning (DN) har utviklet en metode for å framstille deltaenes status på en enhetlig måte i samarbeid med Statens kartverk og Geodatasenteret AS. Metoden er blitt brukt over hele landet. Resultatene fra kartleggingen finner du i Elvedeltadatabasen.

Elvedeltadatabasen omfatter de 290 største elvedeltaene våre

I dag er 66 av disse elvedeltaene tilnærmet urørte. 23 ligger i Sør-Norge. 45 deltaer er så nedbygd at de har mistet sin funksjon som naturlig økosystem. 40 av disse ligger i Sør-Norge.

En del større elvedelta eller deltalandskap er vernet. Mange hundre mindre elvedelta utgjør også store verdier, men alle disse er ikke registrert og kartfestet på en systematisk måte. Tilstanden deres er derfor ikke godt kjent. I november 2002 ble 23 naturreservater i Møre og Romsdal vernet ved Kongelig resolusjon. Ni elvedelta inngår i disse områdene.

I Norge utgjør deltaflatene forholdsvis små arealer, men de er viktige som leveområder og naturtyper langt ut over det arealet de representerer.

Industrietablering og oppdyrking preger deltaene

Industrietablering, oppdyrking og tettstedsutvikling preger i dag svært mange av deltaene våre. På disse stedene er det lite igjen av opprinnelig vegetasjon, fugle- og dyreliv. Den intakte naturen er sterkt oppstykket, ligger som regel på lite attraktive arealer og er tett omgitt av intensiv og oftest forstyrrende arealbruk.

Deltaene påvirkes av endringer på land, sjøsiden og i vassdrag

Elvedelta er økosystemer som påvirkes både fra land, sjøsiden og fra vassdrag. De blir formet av aktive fluviale prosesser. Det vil si prosesser hvor rennende vann inngår. Elvedelta er en del av en dynamisk likevekt med utgangspunkt i naturlige prosesser som flom og isgang.

Ved elvemunninger ute i sjø finnes en overgangssone mellom fersk- og saltvann, såkalt brakkvann. Dette er særlig rike og produktive økosystemer. Områdene får tilførsel av næring både fra land, elv og sjø. De har ofte stor botanisk og ornitologisk verdi. Deltaene er oppvekst-, hekke- og overvintrings-områder for en lang rekke fuglearter. De inneholder også spesielle vegetasjonssamfunn og plantearter som har tilpasset seg vekslingen mellom ferskvanns- og saltpåvirkning og tidvis flom.

Mange elvedelta er bygd ned de siste 40-50 årene. For at vi ikke skal miste viktige naturtyper og landskapsrom, er det viktig å vite hvilke naturverdier som finnes i elvedeltaene. På den måten kan vi ta bedre hensyn til disse arealene ved planlegging av areal- og ressursutnyttelse og ved utbygginger.

Strandsonen er generelt sterkt belastet av inngrep. Spesielt elvedelta og elvedaler med store løsmasseavsetninger har lenge vært ettertraktet for ulike typer virksomhet og bosetting. I brattlendte fjordbotner har områdene rundt elveutløpene ofte vært de eneste egnede arealene for menneskers virksomhet.

Elvedelta ble tidlig opparbeidet og brukt intensivt til jordbruksformål. Skogholt, kantsoner og trær var viktige elementer i dette landskapet. Senere har endringer i driftsforhold, eiendomsstruktur og virkemiddelbruk bidratt til å redusere deltaenes biologiske verdi.

Sammenslåing av arealer i større enheter, spesialisering av produksjon og mekanisering med ytterligere intensivering av arealbruken, bakkeplanering, bekkelukking, vassdragsreguleringer og omdisponering av arealer har forsterket denne effekten.

En rekke aktiviteter kan føre til at de opprinnelige økosystemene og områdenes verdi som naturområde og biotop blir sterkt forringet. De inngrepene som har størst negativ betydning for deltaene som naturtype er:

• industrietablering
• utfyllinger
• forbygninger
• masseuttak
• vassdragsreguleringer
• forurensning
• oppdyrking
• kanalisering
• utretting av elveløpene
• havneutbygging 

Slike aktiviteter vil som oftest redusere det biologiske mangfoldet i disse områdene ytterligere.

Viktige virkemidler for forvaltning av elvedelta omfatter:

• plan- og bygningsloven
• naturmangfoldloven
• vannressursloven
• rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag
• skjøtsels- og forvaltningsplaner for vernede deltaområder

Det er ikke satt noen bestemte mål for forvaltningen av elvedelta. DN mener derfor at det er viktig å få god oversikt over tilstanden og følge utviklingen i områdene. Elvedeltabasen vil være et viktig verktøy i framtidig forvaltning av denne naturtypen.

Overvåking

På oppdrag fra DN har fylkesmennene valgt ut tilsammen 65 elvedelta som skal følges spesielt nøye i tiden framover.