De største truslene mot det biologiske mangfoldet i Norge er at leveområder for dyr og planter blir ødelagt og oppdelt. Nasjonalparker og andre naturvernområder sikrer sårbare og truede naturtyper, og de bevarer områder av internasjonal, nasjonal og regional verdi.

Konvensjonen om biologisk mangfold er en global avtale om bevaring og bærekraftig bruk av biologisk mangfold. På partsmøtet (COP10) høsten 2010 ble landene enige om nye mål for 2020. Nå er det et felles mål å sikre et effektivt og representativt vern av 17 prosent av arealet på land og i ferskvann og 10 prosent av verdens kyst- og havområder.

Verneområder i Norge

Nå er 16,9 prosent av Norges fastlandsareal vernet. Høyfjellsområder dominerer i arealomfang. Flere viktige naturtyper er ennå ikke tilstrekkelig fanget opp, blant annet er kyst- og sjøområder foreløpig dårlig representert.

• Se tabell for antall og areal vernede områder i Norge

Av Norges sjøareal innenfor grunnlinjen på totalt 90 000 km², er ca. 2900 km² vernet. I tillegg er ca. 4315 km² sjøareal vernet omkring øya Jan Mayen. Norge har et internasjonalt ansvar for å ta vare på et utsnitt av fjord- og kystområdene som en knapt finner tilsvarende av andre steder i verden. En av nasjonalparkene omfatter skjærgårdsområder, men fjordområder er i liten grad representert.

Klikk deg inn på kartet og finn områder som er vernet. Her finner du både nasjonalparker, naturreservater m.m. 

Verneområder på Svalbard

Verneområdene på Svalbard er forankret i Svalbardmiljøloven. Naturvernområdene på Svalbard omfatter til sammen ca. 65 prosent av øygruppens landareal, og ca. 87 prosent av territorialfarvannet ut til 12 nautiske mil.

• Se tabell for antall og areal vernede områder på Svalbard

En fortsatt oppsplitting og nedbygging av naturarealene vil virke negativt inn på det biologiske mangfoldet. Viktige naturtyper står i fare for å forsvinne. Kommende generasjoner vil kunne få dårligere muligheter til bærekraftig bruk og opplevelse av biologisk mangfold enn oss.

Den generelle samfunnsutviklingen, med drivkrefter som befolkningsvekst, forbruksvekst, teknologi og handel, gjør at presset på naturområdene øker. Store, inngrepsfrie områder splittes opp og viktige leveområder for planter og dyr bygges ned, dyrkes opp, dreneres og hogges. Jord- og skogbruk, turistindustrien og veisektoren er blant de faktorene som endrer arealene mest.

Naturmangfoldloven er det viktigste virkemiddelet for å øke og å skape et mer representativt vern i Norge. I tillegg gir den mulighet for å forvalte de vernede områdene på en bedre måte.

Arbeid for vern av natur

• Gjennomføring av nasjonalparkplanen fører til at vi når målet om et representativt vern av fjellområdene. Nesten alle områdene i nasjonalparkplanen er vedtatt. De siste blir trolig vedtatt i løpet av 2013.
• Gjennom Innst.S.nr. 46 (2003-2004) har Stortinget sluttet seg til at det skal arbeides for utvidet vern av skog. Det pågår et langsiktig arbeid med frivillig vern av skog. I tillegg arbeides det med skogvern på statsgrunn og annen offentlig eid grunn. Ved utgangen av 2012 var ca. 2,5 prosent av den produktive skogen vernet.
• Fylkesvise verneplaner for myr, våtmark, edelløvskog, rik løvskog og sjøfugl ved kysten er i all hovedsak vedtatt. Det er meningen å vedta noen gjenstående verneplaner i 2013.
• Det pågår et omfattende arbeid med en marin verneplan. Den skal sikre et representativt nettverk av marine verneområder.

Norsk institutt for naturforskning (NINA) har evaluert vernet i Norge. Evalueringen viser at det fortsatt finnes klare mangler ved vernet i Norge. Mye fjell er vernet, men lite skog.

Mer enn halvparten av de 65 naturtypene NINA har vurdert regnes å ha et stort udekket behov for vern. Forskerne mener det er et klart behov for å supplere vernet for naturtyper som ligger i lavlandet og nær kysten. Hvordan denne utfordringen skal møtes, vil bli nærmere klarlagt i løpet av 2013.

• Les rapporten fra NINA (PDF-fil)

Mange verneområder er avhengige av skjøtsel for at verneverdiene skal kunne bevares. De siste årene er det bevilget mer midler til å lage forvaltnings- og skjøtselsplaner og midler til skjøstelstiltak. Samtidig utvikles også et nytt og samordnet oppfølgingssystem for verneområdene.

Vern er viktig, men ikke nok

Verneområder er viktige for å bevare en natur med levedyktige bestander av planter og dyr, men er ikke tilstrekkelig alene.

Etter gjennomføring av det planlagte vernet vil det fortsatt være naturtyper som i mindre grad er fanget opp. Hovedtyngden av Norges areal vil ikke være vernet. Måten vi behandler og forvalter vår "hverdagsnatur" på vil derfor ha stor betydning for bevaring av det biologiske mangfoldet.