Jotunheimen nasjonalpark, Store Skagastølstind. Foto: Kristin S. Karlsen
Nesten 15 prosent av Norges areal vernet
Det blir stadig vanskeligere å finne naturområder som er lite berørt. Arealet av store, sammenhengende områder uten inngrep ble sterkt redusert gjennom 1900-tallet, og områdene blir mindre og færre. Villmarkspregede naturområder, definert som områder mer enn 5 kilometer fra tyngre tekniske inngrep, ble redusert fra 48 til under 12 prosent av Norges areal fra 1900 til 2003. Enkelte naturtyper, som høgmyrer i lavlandet, elvedelta, kalkskog og sanddyner, er redusert så kraftig at de regnes som truede.
Verneområder Norge
Nesten 15 prosent av Norges fastlandsareal er vernet etter naturvernloven. Høyfjellsområder dominerer i arealomfang. Flere viktige naturtyper er ennå ikke tilstrekkelig fanget opp. Kyst- og sjøområdene er foreløpig dårlig representert i det vernede arealet. Av Norges sjøareal innenfor grunnlinjen på total 90 000 kvadratkilometer, er 2700 kvadratkilometer vernet etter naturvernloven. Norge har et internasjonalt ansvar for å ta vare på et utsnitt av fjord- og kystområdene som en ikke finner tilsvarende av andre steder i verden. Ingen av nasjonalparkene omfatter skjærgårdsområder, og fjordområder er i svært liten grad representert.
Verneområder på Svalbard
På Svalbard ble naturvernområder opprinnelig opprettet i medhold av svalbardloven. I forbindelse med at svalbardmiljøloven trådte i kraft 01.07.2002 ble de eksisterende vernevedtakene endret noe. Samtlige verneområder på Svalbard er nå forankret i den nye svalbardmiljøloven. Naturvernområdene på Svalbard omfatter til sammen ca. 65 prosent av øygruppens landareal, og ca ¾ av territorialfarvannet ut til 12 nautiske mil.
Sjeldne naturtyper kan forsvinne
En fortsatt oppsplitting og nedbygging av naturarealene vil virke negativt inn på det biologiske mangfoldet. Viktige naturtyper står i fare for å forsvinne. Kommende generasjoner vil kunne få dårligere muligheter til bærekraftig bruk og opplevelse av biologisk mangfold enn oss.
Den generelle samfunnsutviklingen, med drivkrefter som befolkningsvekst, forbruksvekst, teknologi og handel, gjør at presset på våre naturområder øker. Store, inngrepsfrie områder splittes opp og viktige leveområder for planter og dyr bygges ned, dyrkes opp, dreneres og hogges. Jord- og skogbruk, turistindustrien og veisektoren er blant de faktorene som endrer arealene mest.
Planlagt vern skal gjennomføres innen 2010
Verdens naturvernunion (IUCN) har som mål at alle land skal verne minst 15 prosent av alle naturtyper. Med gjennomføring av planlagt vern innen 2010 vil over 15 prosent av Norges fastlandsareal være vernet etter naturvernloven.
Planlagt vern innen 2010:
- Gjennomføring av den nye nasjonalparkplanen vil innebære at målet om 15 prosent vern blir oppnådd for fjellområdene, samt at dekningen for fjord- og kystområder blir bedre.
- Gjennom Innst.S.nr. 46 (2003-2004) har Stortinget sluttet seg til at det skal arbeides for utvidet vern av skog. Det pågår et langsiktig arbeid med frivillig vern av skog. I tillegg arbeides det med skogvern på statsgrunn. Ved utgangen av 2008 var om lag 1,7 prosent av den produktive skogen vernet.
- Gjennomføring av de fylkesvise verneplanene for myr, våtmark, edelløvskog, rik løvskog og sjøfugl ved kysten vil føre til at flere kyst- og lavlandsområder vernes. De fylkesvise verneplanene er i hovedsak ferdige. Det gjenstår likevel noen enkeltplaner og områder som av ulike årsaker ikke er ferdige. Nasjonalparkplanen skal sluttføres innen 2010.
- Det er startet arbeid med marin verneplan/plan for marine beskyttede områder. Et utvalg har anbefalt vern av 36 områder med et samlet areal på ca. 16 000 kvadratkilometer i fase 1. Melding om oppstart av planarbeidet er planlagt i 2009. Det planlegges beskyttelse av poller, strømmer, grunne sjøområder, fjorder, åpne kystområder, samt transekter kyst-hav og sokkelområder. Områdene vil bli beskyttet både etter naturvernloven og annet lovverk. Fase 2 vil bli startet etter 2010.
En del verneområder er avhengige av skjøtsel for at verneverdiene skal kunne bevares. Det er et stort udekket behov for forvaltnings- og skjøtselsplaner og midler til skjøstelstiltak.
Vern viktig, men ikke nok
Vern av områder etter naturvernloven er en viktig del av arbeidet med å bevare en natur med levedyktige bestander av planter og dyr, men er ikke tilstrekkelig alene. Etter gjennomføring av det planlagte vernet vil det fortsatt være naturtyper som i mindre grad er fanget opp. Hovedtyngden av landets areal vil ikke være vernet etter naturvernloven. Måten vi behandler og forvalter vår "hverdagsnatur" på vil derfor ha stor betydning for bevaring av det biologiske mangfoldet.