Bestanden av ulv hadde en betydelig vekst på 1990-tallet. Siden 2000 har veksten vært svakere. Den skandinaviske ulvebestanden er relativt isolert, noe som gjør at de genetiske forholdene er en viktig utfordring for forvaltningen. De arvemessige forholdene kan avgjøre om bestanden er levedyktig på sikt.

Mål om 3 valpekull i Norge

Det er fastsatt som nasjonalt mål at det skal være 3 årlige valpekull (ynglinger) av ulv innenfor forvaltningsområdet for ynglende ulv i Norge, se kartet.

Ulv i Skandinavia i 2010-2011

Vinteren 2010-2011 ble det påvist totalt mellom 289 og 325 ulver i Skandinavia. I dette tallet finner man totalt 31 familiegrupper og 27-30 revirmarkerende par. Det ble påvist 31 valpekull i Skandinavia som ble født våren 2010.

Ulv i Norge i 2009-2010

I Norge ble det vinteren 2010-2011 registrert 32-34 ulver med helnorsk tilhold. I tillegg hadde 22-25 ulver tilhold i 6-7 grenserevir delt mellom Sverige og Norge. Det ble påvist 3 valpekull i Norge som ble født våren 2010.

• Se siste statusrapport om bestanden av ulv i Skandinavia (2010/2011)

Fram til ulven ble fredet i 1971 var jakt og giftåte de viktigste årsakene til at bestanden i Norge nærmest var utryddet. I løpet av de siste par tiårene har det blitt avdekket flere tilfeller av ulovlig jakt på ulv. Både snikjakt og bruk av giftåte har vært påvist, i tillegg til at radiomerket ulv har forsvunnet sporløst.

Bestanden reguleres i dag gjennom lisensfelling, som er motivert utfra behovet for å redusere skader. I tillegg kan forvaltningen åpne for skadefelling dersom det oppstår akutte situasjoner hvor ulv gjør skade på husdyr eller tamrein. I Norge ble 6 ulver felt på lisensfelling og skadefelling i 2009.

Ulven ble midlertidig fredet i 1971, og varig fredet 15. mai 1973. I den norske rødlista for 2010 er ulv karakterisert som en art som er kritisk truet.

Internasjonale avtaler som omfatter ulv

Ulv omfattes av Bernkonvensjonen, og er oppført i vedlegg II, som gjelder totalfredete dyrearter. Ulv er også ført opp i konvensjonen om internasjonal handel med truede dyre- og plantearter (CITES), i vedlegg II som omhandler arter det er viktig å kontrollere omsettingen av.

• Les mer om Bernkonvensjonen
• Les mer om CITES-konvensjonen

Overvåking av ulvebestanden

Ekskrementprøver fra ulv samles inn og analyseres for å kartlegge hvor mange ulver det er innenfor et revir, og slektskapet mellom dem. Sammen med tradisjonell sporing og yngleregistrering danner dette grunnlaget for overvåking av ulvebestanden.

• Les mer om overvåking av ulv hos rovdata.no

Regulering av bestanden gjennom lisensfelling

Stortinget har fastsatt mål for antall valpekull av ulv. Bestanden reguleres gjennom lisensfelling. Lisensfelling er ikke jakt, men felling motivert ut fra behovet for å redusere skader. Skadefelling brukes også som virkemiddel der det oppstår akutt skade på bufe eller tamrein.