Ulv fantes tidligere trolig spredt over hele den nordlige halvkule, hvor den hadde tilpasset seg en rekke ulike miljø og byttedyr. I Skandinavia har imidlertid utviklingen i bestanden de siste 150 årene vært preget av stor tilbakegang. Dette skyldes hard jakt og i periodevis dårlig tilgang på byttedyr. Den skandinaviske ulven har likevel aldri vært utryddet, selv om den er regnet som den mest omstridte av de fire store rovdyrartene.

Ulv
Ulv i Langedrag villmarkspark. Foto: Arne Nævra/SCANPIX.

Den skandinaviske ulvebestanden i vekst

Bestanden av ulv hadde en betydelig vekst på 1990-tallet. Siden 2000 har veksten vært svakere. Den skandinaviske ulvebestanden er relativt isolert, noe som gjør at de genetiske forholdene er en viktig utfordring for forvaltningen. De arvemessige forholdene kan avgjøre om bestanden er levedyktig på sikt.

3 valpekull i Norge i 2008

Det er fastsatt som nasjonalt mål at det skal være 3 årlige valpekull (ynglinger) av ulv innenfor forvaltningsområdet for ynglende ulv i Norge. I 2007 ble det ikke påvist valpekull i Norge, men i 2008 ble det påvist valpekull både i Osdalen, i Julussa og i Kynna.

Ulv i Skandinavia og Norge vinteren 2008-2009

Vinteren 2008-2009 ble det påvist totalt 28 familiegrupper og 11-15 revirmarkerende par i Skandinavia. Totalt ble det registrert 213 – 252 ulver. Det ble påvist 22 valpekull i Skandinavia i 2008.
 
I Norge ble det registrert 25-26 ulver vinteren 2008-2009. Det ble registrert 3 helnorske familiegrupper, i tillegg ble det registrert 4-5 andre enkeltindivid. På tvers av riksgrensen til Sverige er det i registrert 1 familiegruppe (Dals Ed-Halden) og 3 revirmarkerende par (Juvberget, Rotna og Gräsmark).

 Utbredelse av ulv i Norge, 2008-2009

Følg GPS-merkede ulver på kart  

Du kan følge ulver som er merket med GPS-sender, via en kartløsning på Internett. Det kan oppstå perioder hvor kartet ikke blir oppdatert, fordi ulvene befinner seg utenfor mobildekningsområdet og dermed sendes det ikke nye posisjoner. Gå til ulveweb: http://webmap.slu.se/website/vargwebb/ 

Ulovlig jakt og skadefelling av ulv

Fram til ulven ble fredet i 1971 var jakt og giftåte de viktigste årsakene til at bestanden i Norge nærmest var utryddet. I løpet av de siste par tiårene har det blitt avdekket flere tilfeller av ulovlig jakt på ulv. Både snikjakt og bruk av giftåte har vært påvist, i tillegg til at radiomerket ulv har forsvunnet sporløst.

Bestanden reguleres i dag gjennom lisensfelling, som er motivert utfra behovet for å redusere skader.

Ulvebestanden overvåkes tett

Ulven ble midlertidig fredet i 1971, og varig fredet 15. mai 1973.

Internasjonale avtaler som omfatter ulv

Ulv omfattes av Bernkonvensjonen, og er oppført i vedlegg II, som gjelder totalfredete dyrearter. Ulv er også ført opp i konvensjonen om internasjonal handel med truede dyre- og plantearter (CITES), i vedlegg II som omhandler arter det er viktig å kontrollere omsettingen av.

Bestandsovervåking

Ekskrementprøver fra ulv samles inn og analyseres for å kartlegge hvor mange individer av ulv det er innenfor et revir, og slektskapet mellom dem. Sammen med tradisjonell sporing og yngleregistrering danner dette grunnlag for bestandsovervåkingen av ulv.

Regulering av bestanden gjennom lisensfelling

Stortinget har fastsatt mål for antall valpekull av ulv. Bestanden reguleres gjennom lisensfelling. Lisensfelling er ikke jakt, men felling motivert ut fra behovet for å redusere skader. Skadefelling brukes også som virkemiddel der det oppstår akutt skade på bufe eller tamrein.