Jerv har tidligere vært utbredt i store deler av Norge. I første halvdel av 1900-tallet ble jerven utryddet lokalt i enkelte viktige områder. I dag er jervbestanden i Nord-Norge relativt stabil, mens det har vært en økning i bestandsstørrelse og -utbredelse i Sør-Norge de senere årene.

Jerv
Jerv. Foto: Arild Landa

Bestandsmålet for jerv er nådd

Jerv finnes i to utbredelsesområder i Norge. Det ene er et mer eller mindre sammenhengende område fra Nord-Norge og sørover langs svenskegrensa til Femunden. Det andre området er i Sør-Norge i områdene i og omkring Dovre, Rondane, Reinheimen og Snøhetta, og de siste årene også sørover i Hedmark fylke. Gjennom de siste årenes overvåking av jervbestanden er det påvist at det skjer utveksling av individer mellom de to bestandene.

Data fra Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt gir et anslag over vinterbestanden av jerv i Norge på om lag 330 individer på landsbasis i perioden 2007 - 2009. I 2009 ble det registrert 53 ynglinger av jerv totalt i Norge. Det nasjonale målet for jerv er på 39 årlige ynglinger, noe som innebærer at bestandsmålet ble oppnådd i 2009.

Jakt utryddet jervebestanden lokalt

Hard jakt på grunn av skader på bufe var årsaken til den sterke tilbakegangen i jervebestanden i Sør-Norge i første halvdel av 1900-tallet. Enkelte steder ble jerven utryddet lokalt. Vinteren 1964-65 ble ti jerver avlivet i Jotunheimen fordi de skadet bufe. Dermed var trolig den siste rest av ynglende jerv i Sør-Norge på den tiden utryddet.

Siden 70-tallet har bestanden av jerv vokst både i Nord-Norge, Trøndelag og i fjellområder i Sør-Norge. Siden 90-tallet har miljøforvaltningen regulert jervbestanden ved lisensfelling.

Fredning, lisensfelling og forebyggende tiltak

Etter sterk tilbakegang i jervbestanden i enkelte viktige områder ble jerven fredet i Sverige i 1968 og i Sør-Norge i 1973. Dette var trolig en direkte årsak til at jerven etablerte seg i Rondane-snøhetta området i 1976-1979. Fredningen ga dermed jerven mulighet til å reetablere seg i et område der den ikke hadde hatt fast bestand på mer enn 50 år. Ut fra dette området har ynglende tisper senere etablert seg også i nærliggende fjellområder.

Jerv oppført på Bernkonvensjonens liste II

Jerv står på Bernkonvensjonens liste II. Når en art er oppført på denne listen betyr at det landene som har undertegnet Bernkonvensjonen har forpliktet seg til å frede arten og å sikre dens leveområder.

Lisensfelling av jerv

Miljøforvaltningen har regulert jervbestanden med lisensfelling siden 1990-tallet. I områder hvor det er fastsatt at en ikke skal ha ynglinger av jerv vil lisensfelling og skadefelling være de viktigste tiltakene for å regulere bestanden.

Forebyggende og konfliktdempende tiltak

I områder som er prioritert for bufe og tamrein er forebyggende og konfliktdempende tiltak et viktig virkemiddel som skal bidra til å redusere tapene av bufe og tamrein. Eksempler på virkemidler er rovdyrsikre gjerder, tidlig nedsanking, intensiv gjeting av husdyr, bruk av gjeterhund og nattkve og liknende.

Overvåking av jerv

For å kunne opprettholde bestanden av jerv på det fastsatte nasjonale målet er overvåking av bestanden et viktig tiltak. Det er opprettet et nasjonalt program for overvåking av jerv for å sikre innsamling av detaljert informasjon og kunnskaper om geografisk utbredelse og bestand av jerv.