Havørn

Havørn hekker langs kysten fra Rogaland til Sør-Varanger. Arten forsvant som hekkefugl fra det meste av Vest-Europa fra slutten av 1800-tallet, men er gjeninnført i Skottland. Etter fredningen i Norge i 1968 har havørnbestanden tatt seg opp. I dag regnes den som livskraftig. Bygging av vindmøller langs kysten er en økende trussel mot havørn.

Havørn
Havørn. Foto: Morten Ekker

Havørnbestanden er livskraftig og økende

Før fredningen var havørna på vikende front og forsvant fra den delen av hekkeområdet som tidligere strakk seg fra og med Hordaland til svenskegrensa. Fra midten av 1970-tallet har bestanden økt både i størrelse og utbredelse. Hekkeområdet har gradvis ekspandert mot sør, og bestanden har dels nådd sitt metningspunkt fra og med Nord-Trøndelag og nordover til Troms.

Dagens havørnbestand er anslått til mellom 3200-3800 par. Anslaget er estimert ut fra kjente reirlokaliteter og ut fra beregninger om avstanden mellom territorier. Norge har mer enn 50 prosent av Europas samlede havørnbestand.

Miljøgifter og jakt truet havørn tidligere, vindmøller en ny trussel

  • Jakt og miljøgifter medvirket til nedgangen i havørnbestanden den første halvdelen av 1900-tallet. DDT forårsaket redusert eggskalltykkelse og svikt i formeringen.
  • Mennesker forstyrrelser på hekkeplassene, spesielt tidlig i hekkeperioden, kan påvirke havørnas formering negativt.
  • Vindkraft langs kysten er en økende trussel mot havørn. Smøla har verdens tetteste havørnbestand. Her ble flere havørner drept av vindmøller i løpet av de første månedenes drift av vindmølleparken.

Fredning av havørn og forbud mot miljøgift

  • Havørna ble fredet i 1968.
  • Miljøgiften DDT ble forbudt med få unntak i 1970.