Gaupe. Foto: Arne Nævra/SCANPIX
Omkring 1850 var gaupe vanlig over store deler av Norge unntatt Vestlandet og Nord-Norge. Utbredelsen ble antagelig redusert utover på 1800-tallet, og rundt 1920-1930 var det bare restbestander igjen. Dette gjaldt også i Sverige.
Økt gaupebestand siden 1950- og 60-tallet
På 1950- og 60-tallet økte gaupebestanden igjen, og gaupa spredte seg til deler av de områdene der den før hadde vært utbredt. I tillegg fikk vi en sterk spredning nordover både i Sverige og Norge. Gaupa inntok dermed også nye områder.
Gaupe finnes i dag i faste bestander over hele fastlands-Norge, med unntak av vestlandsfylkene, hvor forekomsten er mer sporadisk. Etablering av ynglende gaupe i Finnmark skjedde trolig for første gang så sent som i 1980.
Registrerte ynglinger i 2009
I 2009 ble det registrert mellom 81-92 familiegrupper av gaupe på landsbasis. Dette tilsvarer mellom 477-543 individer. Det nasjonale målet på 65 ynglinger eller valpekull ble dermed oppnådd også i 2009.
Jakt og felling regulerer bestanden
Helårsjakt og skuddpremie var årsaken til at gaupa ble bort i mot utryddet i 1930-åra. I dag benyttes kvotejakt som det viktigste virkemiddelet i bestandsreguleringen av gaupe. Kvotejakt på gaupe er ordinær jakt med hjemmel i viltloven. Kvoten fastsettes av rovviltnemnda i hver forvaltningsregion. I tillegg er det åpnet for lisensfelling på gaupe, som er motivert utfra behovet for å redusere skader.
Rådyr er det viktigste byttedyret. Veksten og ekspansjonen i rådyrbestanden kan langt på vei forklare økningen og spredningen i gaupebestanden.
Forebyggende tiltak og overvåking
Den statlige skuddpremieordningen på gaupe ble avviklet i 1980, og i 1992 ble gaupa fredet i Sør-Norge, inntil kvotejakten ble innført i 1994.
Internasjonale avtaler som omfatter gaupe
Gaupa står på Bernkonvensjonens liste III. Den er også oppført i vedlegg II i konvensjonen om internasjonal handel med truede dyre- og plantearter (CITES).
Sikre bærekraftig bestand og allsidig bruk av utmarksressurser
Dagens rovviltpolitikk skal sikre en bærekraftig bestand av gaupe, en fortsatt aktiv og allsidig bruk av utmarksressursene og et levende lokalsamfunn. Forvaltningen skal vektlegge hensynet til ulike interesser forskjellig i ulike områder.
Forebyggende og konfliktdempende tiltak skal bidra til å redusere tapene av bufe og tamrein til gaupe. Både kvotejakt og skadefelling skal bidra i samme retning.
Overvåking av gaupebestanden
Det nasjonale overvåkingsprogrammet registrerer årlige dokumenterte ynglinger av gaupe i hver region. Dette er basert på feltregistreringer både fra forskningsprosjekter, Statens naturoppsyn og lokale observatører.