Bjørn

Brunbjørn. Foto Erling Maartmann

Bjørnebestander i Norge og Sverige

I dag tilhører bjørnene i Norge to ulike bestander. I Finnmark er bjørnen en del av en norsk/finsk/russisk bestand. I andre deler av landet stammer bjørnen fra en felles skandinavisk bestand. Denne bestanden er økende. Bjørn finnes i dag i hovedsak i grenseområdene mot Sverige, men unge hannbjørner kan vandre langt og finnes også i andre deler av landet. Det har vist seg vanskelig å få gode bestandsestimater for bjørn i Norge. Bjørnen ligger i hi om vinteren og er derfor vanskelig å spore.

I 2006 ble det satt i gang et prosjekt fra Sør-Trøndelag og fylkene nordover hvor elgjegere og Statens naturoppsyn samler inn ekskrementer fra bjørn for DNA-analyse for å få informasjon om individer av bjørn i Norge. Tilsvarende innsamling ble gjennomført i Sør-Norge høsten 2007, og har vært gjennomført årlig de siste år. Resultatene av innsamlingen i 2008 gav informasjon om drøyt 120 bjørner er i Norge i løpet av året.. En slik systematisk innsamling over mange år gir et relativt presist estimat over den norske bjørnebestanden.

I Sverige er det ca. 2500 bjørner. Bjørnebestanden i Sverige ser ut til å ha hatt en tilvekst på ca 5,5 prosent de siste årene.

Bestandsmål om 15 årlige yngling av bjørn

Bjørn yngler årlig i Pasvik i Finnmark. De siste årene er det registrert mellom 1 og 6 ynglinger av bjørn i Norge, alle ynglingene er registrert i grenseområdene mot Sverige og Russland/Finnland. Det nasjonale bestandsmålet er fastsatt til 15 årlige ynglinger.

I 1850-60 ble det skutt 200 - 300 bjørn per år i Norge. Intens jakt både i Norge og Sverige førte til at bjørnebestanden allerede tidlig i forrige århundre nesten var utryddet i størsteparten av området. I Norge varte skuddpremieordningen fram til 1932.

I dag blir bestanden regulert ved skadefelling eller lisensfelling. Skadefelling er felling for å stanse eller forhindre skader på bufe eller tamrein. Lisensfelling er skademotivert felling, hvor det fastsettes en kvote med et antall individer som det kan jaktes på.

I 1932 ble bjørnen fredet i hi-perioden om vinteren. I 1973 ble den totalfredet i Norge.

Internasjonale avtaler som omfatter bjørn

Bjørn omfattes av Bernkonvensjonen, og er oppført i vedlegg II, som gjelder dyrearter som er beskyttet mot jakt og fangst. Bjørnen er også ført opp i konvensjonen om internasjonal handel med truede dyre- og plantearter (CITES), i vedlegg II som omhandler arter det er viktig å kontrollere omsettingen av.

Sikre bærekraftig bestand og allsidig bruk av utmarksressurser

Dagens rovviltpolitikk skal sikre bærekraftige bestander av bjørn, og samtidig en fortsatt aktiv og allsidig bruk av utmarksressursene. Forvaltningen skal vektlegge hensynet til de ulike interessene forskjellig i ulike områder og for de ulike rovviltartene.

Dette innebærer at en i enkelte områder både skal ivareta rovviltbestander og bestander av husdyr og/eller tamrein. I slike områder er bruk av forebyggende og konfliktdempende tiltak et viktig virkemiddel som skal bidra til å redusere tapene av bufe. Eksempler på virkemidler er rovdyrsikre gjerder, tidlig nedsanking, intensiv gjeting av husdyr, bruk av vokterhunder, nattkve og liknende. I tillegg vil skadefelling i akutte situasjoner kunne iverksettes. 

Skadefelling og lisensfelling

I områder hvor det er fastsatt at en ikke skal ha ynglinger av bjørn vil de viktigste tiltakene for å regulere bestanden være felling i akutte skadesituasjoner og lisensfelling i enkelte områder.

Bestandsovervåking av bjørn

Bestandsovervåking av bjørn er krevende. For å få en bedre oversikt over bestandsstørrelsen har innsamling av bjørneekskrementer og bjørnehår vist seg å være en metode som har gitt gode resultater. Dette er en del av det nasjonale programmet for overvåking av bjørn som skal sikre innsamling av detaljert informasjon og kunnskap om geografisk utbredelse og bestandstørrelsen.